Spørsmål og svar

Jeg har hatt det ganske vanskelig i det siste, er konstant redd

Jente, 13

Hei, jeg har hatt det ganske vanskelig i det siste, har ikke lyst til å fortelle hva det dreier seg om fordi det vill ta en EVIGHET å forklare. Jeg skjønner at det blir vanskelig å hjelpe når jeg ikke sier spesifikt hva det er men håper dere forstår, men vi kan kalle denne greia for "ponky" så ponky kom når jeg var rundt 7 år og har ødelagt hele meg. Jeg er ikke den samme og kommer sikkert aldri til å bli det. Jeg er på mitt verste nå og føler at ingenting hjelper, det er nok. Jeg vill ikke mer. Jeg mister kontrollen og føler at ponky tar kontroll over meg når det skjer, jeg har bare ikke mer å gi. Jeg tokk selvskading forrige uke, fordi jeg trodde at smerten vill gå bort hvis jeg overførte den til det fysiske, men jeg tokk feil. De som spørr hva som har skjed da sier jeg at jeg satt fast armen i et tre og at jeg ikke fikk den løs, så jeg reiv den ut. Men det gjør så vondt å lyve for foreldre. Jeg går rundt og er konstant redd. jeg føler at ponky kan skade meg psykisk, hjelp..:(

Svar

Hei!

Så fint og modig av deg å ta kontakt med oss her i ung.no!

Jeg forstår ut ifra det du skriver at dette er noe du kvier deg for eller er redd for å fortelle om til andre. Men da er det et fint første skritt at du forteller noe om hvor plaget du er her, og jeg tenker at det viser at du innerst inne ønsker å få hjelp til å få det bedre og har et håp om at du kan få hjelp. For det kan du!

Uten at jeg vet hva du strever med eller har opplevd, får jeg tanker om at du har opplevd noe vanskelig og skremmende i livet ditt, som fremdeles plager deg. Noen kan ha opplevd traumer, som at andre har utsatt dem for skremmende opplevelser som mishandling psykisk eller fysisk eller gjennom seksuelle overgrep, for å nevne noe. Det kan ofte ta lang tid før personer som har opplevd slike ting, våger å fortelle ord det til andre. Kanskje har de ikke troen på at det vil hjelpe, kanskje er det så vondt å tenke på at de ikke orker å fortelle om det, eller kanskje de kjenner på skyld og skam. Noe annet jeg tenker på, er om du kan ha noen uvanlige opplevelser, som er skremmende og som du ikke tør å fortelle om. Dette kan være sanseopplevelser som å se eller høre ting som ikke er virkelige, som å høre stemmer eller se skikkelser som ikke andre kan se eller høre. Eller ha ideer eller opplevelser som andre ikke har, som at andre kan lese tankene dine eller at noen er ute etter å ta deg.

Nå vet jeg ikke om disse opplevelsene er noe du kan kjenne deg igjen i, eller om det er noe helt annet du er plaget av. Men uansett fins det hjelp å få, og du må aldri miste håpet om at det er mulig å få hjelp til å få det bedre.

Jeg vil sterkt oppfordre deg til å snakke med noen og oppsøke hjelp. Du kan gjerne snakke med helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Foreldre eller andre voksne hjemme, på skolen eller på fritidsakvitietet som du stoler på. Eller du kan bestille en time hos fastlegen. Fastlegen kan hjelpe deg med å finne ut hvilken hjelp som kan være best for deg, og f.eks henvise deg til psykologsamtaler i kommunen eller til BUP. Mange kan kvie seg for dette. Men det kan være fint å vite at helsesykepleiere, psykologer og leger har mye erfaring med å møte ungdom som strever med mange ulike ting, og vil gjøre det de kan for å få deg til å føle deg trygg, og trygg på at du kan fortelle i ditt eget tempo. Kanskje kan du skrive det ned, eller si det som du er at du har det vanskelig og at du har det så vondt at du har forsøkt selvskading, men at du ikke er helt klar for å fortelle alt.

Jeg ønsker deg masse lykke til videre. Skriv gjerne til oss igjen om du ønsker eller trenger det.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 10.5.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål