Jeg savner en bestevenn og en som virkelig vil lytte til meg

Hei,

Så fint at du skriver inn til Ung. Det er bra at du setter ord på det som er vanskelig. Det å ikke føle seg som noen sin førsteprioritet kan være ensomt, spesielt når det virker som om ingen tar seg tid til å virkelig lytte til det du har å si. Det er mange unge som kan føle seg alene selv om de har venner og familie rundt seg.

Det er helt naturlig å ønske seg en nær venn eller noen i familien som man kan dele tanker og følelser med. Når det gjelder vennskap så kan det hjelpe å ta initiativ til dypere samtaler med noen av vennene dine eller noen du kjenner godt. Del noe personlig i en trygg setting, og se om det kan lede til sterkere vennskapsbånd mellom dere. Noen ganger så man selv ta initiativ til å snakke om mer personlige ting med andre.

Det å engasjere seg i nye aktiviteter eller miljøer hvor du kan møte folk som deler dine interesser kan også være en god måte å få nye venner på. Hvis du ønsker å få nye venner så vil jeg anbefale at du oppsøker steder der du kan møte nye mennesker, alene eller sammen med en venn. Fritidsaktiviteter/klubb/foreninger er ofte en fin arena for å få nye venner i alle aldre.

På slike møteplasser er det også store sjanser for å kunne treffe noen som kan ha de samme interesser som deg selv. Liker du å drive med en aktivitet/hobby, så ta kontakt med en klubb/forening i nærheten. Hva med frivillige organisasjoner? Om de har det i nærheten av der du bor.

Husk også at det ofte tar litt tid å få gode nære vennskap som man kan stole på og dele personlige ting med. Så gi nye vennskap litt tid, og prøv å ikke tenk at det er noe feil om du ikke utvikler et nært vennskap med en gang. Det kommer ofte etter hvert og etter man har blitt godt kjent.

Siden du føler at du ikke får den støtten du trenger fra helsesykepleieren som du har snakket med så kan det være nyttig å prøve å snakke med noen andre, for eksempel noen som jobber på helsestasjon for ungdom. Noen ganger kan det handle om kjemien mellom to personer, så det kan være andre du opplever forstår deg bedre, og kan tilby de rådene og støtten du trenger.

Du nevnte også at du føler at foreldrene dine ikke engasjerer seg nok i livet ditt. Det kan være lurt å snakke med dem om hvordan du føler deg. Det er ikke alltid foreldre innser hvordan de fremstår, og de vil kanskje gjerne støtte deg mer hvis de forstår hva du går gjennom og at du ønsker mer personlige samtaler med dem.

Det er flott å høre at du er åpen for å søke hjelp og jeg håper du finner noen som gir deg den støtten du fortjener. Ikke nøl med å søk hjelp og sett ord på hvordan du egentlig har det til familie og venner. Og husk at det er mange som vil sette pris på deg og dine tanker og meninger.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg, og vil anbefale deg å lese de og følge rådene som gis der.

Håper noe i svaret mitt var til hjelp for deg. Ønsker deg alt godt i tiden fremover!

Vennlig hilsen helsesykepleier