Jeg opplever et stort behov for å dytte vennene mine ut av livet mitt

Hei,

Det å ha venner og å være en god venn handler om intimitet og det å tåle at andre kjenner deg, og du kjenner dem. Det kan være skummelt å få noen nære, og å komme nær andre. Da kan vi kjenne på ansvar og sterke følelser.

I tillegg kan vi bli såret av andre om de kjenner oss og vet mye om oss. Vi kan også såre andre.

Det kan kjennes veldig skummelt ut, og kan være utfordrende for alle.

Om det da i tillegg er sånn at du har hatt det utfordrende med nære forhold før, at faren din har vært uforutsigbar og fraværende eller skremmende, og det har vært drama i vennegjengen, så kan dette kjennes enda skumlere ut.

Da kan det bli sånn at vi støter andre fra oss, selv om vi samtidig ikke helt vil det.

For alle mennesker trives egentlig best med å ha andre nær oss, og være nær andre. Så det kan kjennes ut som en slags drakamp en del ganger, og gjerne oftere eller sterkere når det har vært vanskelig før.

Hvis du vil endre dette kan du se på det som en vane du skal endre på. Da vil du måtte gjøre ting litt motsatt av det du pleier, og tåle noe av ubehaget du kjenner med det.

Altså, forsøk å ikke dytte vennene dine vekk, selv når du får en trang til å gjøre det. Kjenn etter hvilke følelser og tanker som kommer, kanskje skriv dem ned.

I starten er det viktigste å legge merke til hva som skjer i deg og med deg, sånn at du på et vis kan kartlegge hva du tenker og føler, og hvordan det påvirker handlingene dine.

Da kan du nemlig øve deg på å handle annerledes på tankene og følelsene dine etter hvert. Generelt er personen som kan svare på hvorfor du føler det som du føler det, deg selv. Bli litt nysgjerrig på deg selv.

Det å skrive kan fungere litt som å ha en samtale, bare at du snakker med deg selv i stede for noen andre. Hvis du har noen du er nære og stoler på kan det også være fint å snakke med dem om dette.

Kanskje er det også noe med dette dramaet du har hatt med venner som ikke er helt sortert eller ordnet opp i? Er det noen venner det er viktig å snakke med dette om?

Det kan jo være at det er noen venner som har behandlet deg dårlig, og at du derfor har et behov for å dytte dem unna. Det å bli behandlet dårlig er ikke noe du skal måtte finne deg i, og noen ganger må vi enten rydde opp med de det gjelder eller slutte ha dem som venner.

Så er det kanskje likevel viktig å ikke dytte alle unna selv om noen har vært slemme eller dumme med oss.

Jeg legger ved noen artikler og lenker, og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no