Jeg har tankemønster der jeg konkurrerer med vennene mine og utseendefokus

Hei du

Så fint at du tar kontakt.

Det er sikkert mange som kan kjenne seg igjen i at man kan bli overopptatt av et aspekt ved seg selv og så kan dette få mye fokus. Det høres ut som at utseende har blitt et slikt fokus hos deg.

Det kan hende det er mye fokus på utseende i vennegjengen. Da blir dette typisk noe ved en selv som en legger mye merke til. Så vil de andre merke at dette også er noe som du er opptatt av og så blir de kanskje enda mer opptatt av det og så kan det balle på seg.

Slik jeg leser det du skriver så handler det kanskje om noe mer underliggende - kanskje du er usikker i din selvfølelse - altså relasjonen du har til deg selv. Da kan man fort begynne å bedømme sin egen "verdi" utifra ulike faktorer som utseende, "suksess", popularitet, oppnåelser osv.

Du spør om råd til hva som kan være lurt å gjøre. Dette er nok sammensatt. Det første jeg tenker er bra er at du har lagt merke til at dette med utseende og hvordan du tenker/føler om deg selv tar for mye plass. Det høres ut som at du legger merke til at det er litt overdrevent og plagsomt mye fokus på dette og at du derfor ønsker å bryte.

Du legger merke til at vennene dine snakker mye og positivt om sitt utseende og forteller at du også ser opp til og elsker vennene dine. Kanskje det er lurt å tenke over hvilke ting det er ved dem som får deg til å elske og se opp til dem - hva er det som gjør dem til gode venner for deg og hvilke kvaliteter har de som ikke handler om utseende? Det å være gode venner for hverandre handler ofte om å kunne være sårbar, ekte, tåle hverandre, si fra hvordan man har det, stille opp, kunne ha en dårlig dag og også gode dager, kunne støtte seg på hverandre osv. Det er riktig som du sier at man må akseptere at man ikke er finest eller kulest i verken verden eller vennegjengen. Vi vil alltid finne noen som får til mer enn oss. Det å strebe etter å bli noe annet eller en annen enn vi er blir overveldende.

Jeg tenker at behovet for bekreftelse henger sammen med en usikkerhet i selvfølelsen som sagt. Du kan se på denne filmen om selvfølelse for å se om du kjenner deg igjen i temaet.

Råd for å jobbe med selvfølelsen og å jobbe med annet fokus enn kun utseende:

1) Legge merke til relasjonene dine og hva de er opptatt av, snakker om og sier. Vise engasjement omkring det de snakker om og også være villig til å fortelle om deg selv på temaer som betyr noe og som ikke er kun "på overflaten". Slik skaper vi dypere relasjoner som er viktig for vår følelse av å være nær andre.

2) Forsøk å finne en balanse omkring hvordan du snakker om og til deg selv. Du har sagt at du kjenner på at du har for mye fokus på utseendet. Prøv å legge merke til andre ting du er og får til. Det kan være alt fra "jeg er en god lytter", "jeg får til å møte på skolen selv om det kan være vanskelig å stå opp", "jeg er betydningsfull for familie og venner i kraft av den jeg er", "jeg jobber med meg selv og skal ha creds for det". Osv.

3) Prøv å være obs og ærlig med deg selv om hva som er dine behov og prøv å gi uttrykk for det ovenfor deg selv og andre. Når man blir usikker og har det litt vanskelig inni seg kan man fort handle mye på andres behov for å prøve å please og bli likt. Det kan være en øvelse å tenke over at man kjenner etter på egne behov for å bli mer tydelig ovenfor både seg selv og andre. F.eks er det lov til å si nei til ting man ikke ønsker/orker å være med på uten at det betyr noe dumt. Det vil som regel oppleves trygt for andre også at du er tydelig og ikke blir mer "ullen" og tvetydig. Da vet man hvor man har hverandre og kan vite hva relasjonen tåler!

Jeg ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen