Alt og alle irriterer meg hver dag!

Jente, 19

Hei! Jeg har et bra sosialt liv, med bra og trygge venner rundt meg og med en trygg og åpen familie. Men mitt problem er at absolutt alt og alle irriterer meg hver dag, uansett om jeg prøver å ha positiv innstilling. Jeg prøver å reflektere og forstå hvorfor jeg gjør dette, for å kunne forebygge irritasjon. Og jeg er kjempeglad i de nevnte, jeg bare syntes alle er irriterende hele tiden. De overtenker for mye. Jeg synes de gjør ting på feil måte, selv om den riktige løsningen ligger rett foran dem (ikke min mening, men fordi det er det som er rasjonelt og åpenbart). Jeg orker ikke ha dem oppå meg (masse klemmer og kjærlighet osv.). Jeg prøver naturligvis å ta pauser fra alle sammen innimellom, men dette hjelper ikke. Jeg skal snart flytte ut, noe jeg gleder meg ekstremt mye til, men jeg orker ikke at de siste mnd hjemme med familien og vennene mine skal være preget av uløst irritasjon som sliter meg ut. Hva er galt med meg?

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det virker som du er i en overgangsperiode der både stress, behov for egen plass, og kanskje høyere forventninger til deg selv og andre spiller inn. Å være irritert på de du er glad i, kan komme fra en kombinasjon av å føle deg utmattet, ha lite rom for deg selv, eller kanskje ubevisst bearbeide følelser.

Her er noen tips:

Egenomsorg og tid alene: Sørg for at du setter av tid til å være alene og gjøre ting som gir deg ro. Det kan være små aktiviteter som å lese, meditere eller bare ta en pause fra det sosiale.

Refleksjon og kommunikasjon: Når du føler irritasjon, prøv å ta et steg tilbake og spør deg selv hva som ligger bak følelsene. Er det stress? Er det behov for mer tid for deg selv? Er det noe i kommunikasjonen med folk rundt deg som kan være bedre? Det kan være nyttig å kommunisere dine behov til de rundt deg, kanskje på en måte som ikke er konfronterende, men som forklarer at du trenger mer plass.

Tålmodighet med deg selv: Det er helt normalt å gå gjennom perioder hvor du føler deg irritert på de du elsker. Det betyr ikke at du ikke bryr deg om dem. Vær tålmodig med deg selv og gi rom for at disse følelsene er en del av å vokse og utvikle seg som person.

Jeg håper dette gir deg litt perspektiv på situasjonen, og at du finner en måte å håndtere følelsene dine på før du flytter ut, slik at du kan nyte den siste tiden med familie og venner.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 19.3.2026