Går det an å føle intens skam og samtidig føle seg god nok som man er?

Hei!

Dette var et interessant spørsmål og jeg tenker at svaret er at det går absolutt an.

Det at du kjenner at du er god nok akkurat som du er tenker jeg handler nok om at du har en grunnleggende god selvfølelse i bunn - altså at du er trygg på den følelsen av at du er like verdifull som andre og at du er viktig bare fordi du er deg. Dette er en god selvfølelse og dette er et veldig godt utgangspunkt å ha med seg i livet. Mange strever med selvfølelsen sin og kan ha det veldig mye vanskelig i hverdagen på grunn av dette. Så der er du heldig - dette vil være noe som er godt å ha med seg.

Når det er sagt så er det slik at ALLE mennesker gjør både en og flere ting i løpet av et liv som vi angrer på og gjerne skammer oss over. Skam er en følelse som kan gjøre vondt fordi det gir ubehag å tenke på det som vi har gjort - vi kan få en følelse av at vi ønsker å "rette opp i det" (f.eks si unnskyld) og/eller å "gjemme oss" eller forsøke å glemme/ikke tenke på det som har skjedd pga ubehaget det gir. Samtidig så vil noen si det at skam er en følelse som også skal gjøre litt vondt/gi dette ubehaget slik at den følelsen skal lære oss å "tilpasse" oss samfunnet - altså å ikke gjøre ting som blir dumt for oss selv og andre i fremtiden. Så gjennom at du har fått denne følelsen av skam knyttet til dette du har gjort (som jeg ikke vet hva er og som jeg dermed ikke kan vite om egentlig er noe man skal/burde skamme seg over) så vil du mest sannsynlig ikke gjøre det samme igjen. Så da har skammen "fungert som den skal".

Dersom man skammer seg over veldig mye og skammen kommer frem på steder der den egentlig ikke skal være (f.eks at man har sagt noe "dumt", gjort noe "dumt" - slik som alle gjør mange ganger i uken) så kan dette bli veldig slitsomt. Men det høres ut som for deg så er det knyttet til en spesifikk hendelse - og som sagt så tenker jeg at alle mennesker vil ha noen ting i fortiden vi angrer på og kanskje skammer oss over. Den vondeste følelsen av dette vil nok blekne/gå over litt over tid og ikke være så fremtredende.

Når tanken på dette vonde kommer kan du forsøke å minne deg på at det er fellesmenneskelig å ha noen ting man angrer på og skammer seg over. Det betyr at du er menneskelig og at du også (som alle andre) har gjort noe som du ikke ønsket du gjorde. Det er helt normalt og dette vil vi alle oppleve gjennom et liv.

Og det stemmer som du sier - selv om du kanskje har gjort noe dumt så er du fortsatt god nok akkurat som du er! :)

Håper det var oppklarende.

Med vennlig hilsen fra psykologen