Venninna mi har spiseforstyrrelse og vil ikke ta i mot råd fra meg.

Hei jente 14 år.

Takk for at du deler spørsmålet ditt med oss i ung.no.

Jeg kan forstå at du der bekymret for venninnen din, og hun er heldig som har en venn som bryr seg om henne og vil hjelpe henne.

Å stå nær en som har spiseforstyrrelse kan være tøft og fortvilende fordi man vil så gjerne hjelpe, men vet ikke alltid helt hvordan.

Hvis vennen din har en spiseforstyrrelse, kan du oppleve at han/hun har motstand mot å få hjelp og motstand mot å gjøre det som skal til for å bli bra, som å spise vanlig og slutte med oppkast eller annet.

Det er vanlig og betyr ikke at vennen er umulig eller ekstra vanskelig. Det kan ta tid å få til motivasjon for å jobbe seg ut av spiseforstyrrelsen. Du kan vise forståelse for det, men samtidig fortsette å være tydelig på at hjelp er viktig.

Spiseforstyrrelser handler ikke bare om mat, men også om hvordan personen har det. For å kunne bli frisk av en spiseforstyrrelse er det viktig å både få hjelp til å spise vanlig igjen og til å få det bra inni seg og med seg selv.
Behandling av spiseforstyrrelse skjer i de fleste tilfeller sammen med familien.

For mange kan det være fint å snakke med «likesinnede», altså med noen andre som også har spiseforstyrrelser. Be derfor vennen din ta kontakt med SPISFO eller ROS, så treffer han eller hun mennesker som selv har eller har hatt spiseforstyrrelser.

Fortsett å oppfordre vennen din til å søke hjelp. Oppfordre henne til å si ifra til foreldrene sine om det hun strever med.

Vis henne støtte og finn på fine ting sammen med henne. Du skal være en venn ikke en terapeut.

Dersom dette tynger deg og bekymrer deg veldig så vil jeg oppfordre deg til å snakk med foreldrene dine eller andre voksne som kan støtte deg og veilede deg gjennom dette.

Ikke bær på tunge byrder alene.

Lykke til og ta godt vare på deg selv.

Med vennlig hilsen helsesykepleier.