Jeg er ensom, alle vennene bor langt unna.

Hei gutt 15 år,

Takk for at du skriver til oss. Jeg forstår godt at det er vanskelig å ikke bo i nærheten av der du føler tilhørighet og fellesskap. Vennene dine bor langt unna og det er lett å forstå at du da føler deg ensom - og har gjort det en stund.

Det er vanskelig å trives et sted hvor du ikke føler at du har venner. Finnes det en mulighet for at du kan åpne opp for nye vennskap der du bor nå, slik at du kan gjøre hverdagen din mer levelig? Det krever selvsagt at du aktivt går inn for å skaffe deg nye venner. Jeg vet at det er vanskelig, men det vil være en god investering for din egen lykke.

Jeg forstår at du har det veldig vondt nå og tanker om å finne en utvei fra smerten har meldt seg. Da er det viktig at du oppsøker hjelp, slik at noen kan hjelpe deg å se nye perspektiver og andre muligheter.

For mange så er dødsønske sterke signaler om at følelsene og tankene blir for overveldende og altfor vanskelige. Det er mange som har selvmordstanker som forteller at de ikke egentlig ønsker å dø, de ønsker bare å få det bedre, men vet ikke hvordan.

Indre uro og smerte kommer og går i livet. Det kan ofte dempes med tanke- og pusteteknikk (som f.eks. kan en indre samtale med deg selv være vennlig, oppmuntrende og trøstende, samtidig som du puster rolig inn og ut).

Husk at du tror mest på det du forteller deg selv, så vær nøye med at det du sier er ting som gjør deg godt og styrker selvfølelsen, ikke ting som drar deg ned.

Du er bare 15 år gammel og livet har så utrolig mye mer å by på av oppturer, men selvsagt også nedturer. Ved å jobbe deg igjennom nedturene og skape nye vennskap, vil du bli mer robust når livet går deg imot. For hver gang du håndterer dine nedturer på en god måte, blir du sterkere psykisk.

Det å være fysisk aktiv og ha sosial omgang med mennesker som gjør deg godt, er beskyttende for psykiske vansker. Det å bli passiv og isolere seg kan ofte gjøre ting verre.

Du burde ikke finne deg i å ha det så vondt og vanskelig. Livet kan også være godt og fint, hvis du bare gir det en sjanse.

Du kan kontakte helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom . De er vant til å snakke med ungdom om det meste. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Det viktigste er at du ber om hjelp og at du ikke forsøker å skade deg selv! Uansett hvor vanskelig du har det nå så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Jeg har lagt ved flere artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no