Sliter med angst for døden og krig. Gruer seg til førstegangstjenesten.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg leser her at du både er redd for at det skal blir krig i Norge, du er redd for døden og du gruer deg til førstegangstjenesten. Du sliter med en del angst men heldigvis finnes det hjelp mot alle typer angst så det er masse av håp for at du skal få mindre angst på sikt og få det bedre med deg selv.

Det du bør gjøre er å snakke med noen om det du sliter med av angst for krig og for døden. Det er mange unge som tenker masse på de som skjer i Europa og i Ukraina og som er redd for at det skal bli krig i Norge. Jeg kan ikke spå framtiden men det jeg kan si deg er at du det er veldig lite sannsynlig at det skal blir krig i Norge.

Russland kommer ikke til å gå til krig mot Norge. Det er jeg helt sikker på! Men du er redd for det og tenker masse på det. Jeg tror er at det er veldig lite sannsynlig at det blir en større krig i hele Europa. Nato vil støtte Ukraina med våpen og materiell men Nato vil nok mest sannsynlig ikke gå til krig mot Russland. Jeg tror heller ikke Russland tør å angripe Norge eller noen Nato land da dette vil føre til at hele Nato går til krig mot Russland. Men vi får håpe og kysse fingrene for at Russland avbryter krigen med Ukraina og at det blir fred i Europa og i verden igjen.

Du skriver også her at du tenker masse på døden og at du er redd for døden. Det du sliter med kan derfor minne litt om det som kalles for en dødsangst. Jeg skal derfor fortelle deg litt om denne typen angst og komme med noen råd til deg.

Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.

Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.

Det å få snakket om dette problemet med en profesjonell terapeut, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste.

Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden eller hva som kan skje i framtiden, da dette ikke er noe du får gjort noe med!

Jeg synes du skal snakke med noen voksne om det du er redd for i forhold til døden, det du er redd for med tanke på krig og at du gruer deg til førstegangstjenesten. Snakk med helsesykepleier enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for deg, med dine foreldre og med fastlegen din. 

Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de bedre forstå hva du er redd for, tenker på og gruer deg til, og da vil de kunne hjelpe deg slik at du får mindre angst og kanskje klarer å glede det til førstegangstjenesten. For jeg tror at den kan bli en veldig god opplevelse og erfaring for deg, slik jeg vet det er for de aller fleste som gjennomfører den!

Dersom legen din og du sammen finner ut at du har behov for det kan legen henvise deg til angstbehandling hos en psykolog ved DPS eller hos en privatpraktiserende med helfoavtale. Dersom legen og psykologen vurderer at du sliter med en angstlidelse så kan de skrive en vurdering av det du sliter med og da kan du vise dette til Forsvaret ved sesjonskontoret. Da vil du nok kunne slippe føstegangstjenesten på grunn av psykisk lidelse.

Men jeg tror de kan hjelpe deg med den angsten du sliter med slik at du ikke gruer deg lengre til førstegangstjenesten og du kan gjennomføre den og lære masse av den. Skaff deg derfor hjelp slik at du kan få det bedre med deg selv og få mindre angst og slik at du kan både se fram til og ha det bra med deg selv under førstegangstjenesten.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Legger ved mange artikler her til deg som du kan kikke litt på. Både om førstegangstjenesten, forsvaret, om angst, om vanskelige tanker og følelser og om det å snakke med noen om det man sliter med. Tror de kan være til god hjelp for deg! Kikk derfor på de!

Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no