Hvordan prøve å få vekk tankene om at jeg må gjøre sånn og sånn?

Hei du!

Så vondt å høre at din far har kreft og ikke kan bli frisk. Du skriver ikke noe om hvor lenge det er snakk om at han kan leve og det er ikke sikkert at de kan vite det heller. Men det er uansett vanskelig å vite at noen man er glad i og nær er syk. I vanskelige perioder så kan det dukke opp litt andre problemer også slik som de som du beskriver.

Det er viktig å huske på at det er ingen sammenheng mellom at det skjer noe galt (f.eks at faren din dør) og det å kaste papir i søpla, scorer på fotball og lignende. Det er ingen "kraft" eller andre overnaturlige ting som passer på hva som skjer i verden og så skjer noe annet som følge av dette. Det at du scorer eller ikke handler bare om nettopp det at du scorer eller ikke. Dette er du sikkert klar over men det høres ut som at tankene plager deg likevel.

Mange som har lignende tanker som det du beskriver vil gjerne kalle dette for tvangstanker - altså tanker som tvinger seg på og føles ubehagelige og kanskje skremmende. Tankene gir ofte såpass mye angst/ubehag at vi tenker vi "må" gjøre noe for å få vekk angsten. Dette er som sagt noe som ikke har sammenheng med andre handlinger men det føles sånn for deg nå.

Det man bør gjøre når man har mange skremmende tanker på den måten er å øve seg på å bare la tankene komme og se dem litt utenfra, gjerne si til seg selv "oi der kom den tanken igjen, merkelig at den kommer når den ikke har noe med virkeligheten å gjøre - men det er ikke så farlig". Ikke gi tanken så mye "makt" eller "plass" og prøv heller ikke å presse den bort (det vil ikke fungere). Du kan bare registrere den og så fortsette med livet ditt/det du holder på med uten å forsøke å gjøre noe verken for å få tanken vekk eller å gjøre noe som tanken "sier" du skal gjøre (f.eks score eller kaste papir i søpla pga tankene). Når man gjentatte ganger ikke gir tankene så mye oppmerksomhet og bare fortsetter som før så vil de som regel ikke bli så sterke lenger - det er når de får mye oppmerksomhet at de gjerne tar mye plass og blir flere og kommer oftere.

Dersom du trenger å snakke med noen om både (tvangs)tankene og om at din far er syk så er det lurt å gjøre det. Du kan snakke med noen voksne hjemme som du stoler på eller helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til videre!

Med hilsen fra psykologen