Kjære jente 18 år,

Det er vanskelig å bryte ut av noe som har blitt en vane over så mange år. Vanskelig å endre et fastlåst tankemønster. MEN det er fullt mulig! Det bare krever tid og mot.

For å endre en vane og et tankesett, må du gjøre det samme som du gjorde når du skapte vanen og tankesettet, bare gjøre alt motsatt.

Lag en liste over konkrete (u-)vaner som du har nå og hvilke (destruktive) tanker som er knyttet til de. Lag deretter en konkret plan for endring og hva du heller kan tenke som vil hjelpe deg mot endring.

For du må våge deg ut av huset, på skolen, skape nye rutiner og vaner.

Jeg liker diktet av Hugo Prather om å risikere og vil gjerne dele det med deg:

Å risikere

Å le er å risikere å bli tatt for å være dum.
Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental.
Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert.
Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt.
Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen.
Å leve er å risikere å dø.
Å håpe er å risikere fortvilelse.

Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv er å ikke risikere. Den person som ikke risikerer, gjør ingen ting, har ingen ting, er ingen ting.
Han kan kanskje unngå lidelser og sorg, men han kan rett og slett ikke forandre seg,
føle, vokse, elske – leve.
Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten.

Bare en person som risikerer er FRI.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no