Vil på avlastningshjem, foreldre sier nei. Hva kan jeg gjøre?

Hei!

Du forteller om store belastninger i familien din. Det er vondt å lese hvor mye dere alle har måttet gå igjennom og hvor mye dere har å bære, hver og en av dere.

Du forteller at du, og flere i familien din har angst og andre psykiske lidelser. Det er ikke så rart, tenker jeg. Om man har store belastninger og mye uro rundt seg kan kroppen gå i en slags "beredskap" og man blir veldig sensitiv for alt, man får liksom aldri pause fra stress. Det skaper utrygghet og dermed blir de psykiske lidelsene en reaksjon (eller et symptom) på belastningen man står i. Kan du kjenne deg igjen i dette? Det er sånn sett forståelig at du ønsker avlastning. Både for å beskytte deg selv for mer belastning og for å beskytte relasjonen til familien din videre. Det er jo en måte å endre omgivelsene sine på slik at uroen kan bli mindre.

Jeg regner med, at med avlastningshjem mener du et hjem man besøker og bor i innimellom, for eksempel en helg i måneden. Det kan også kalles besøkshjem. Det vanligste da, er å være hos slektninger eller noen man kjenner fra før. Har du noen sånne voksne i ditt nærmiljø som du kunne tenke deg å bo hos?

Jeg tenker at det kan være en god ide med avlastningshjem, for alle familier som strever så mye som din virker å gjøre, trenger masse støtte. Det å få en pause fra hverandre kan faktsik være god støtte både for deg og de andre i familien din. Det er ikke å avvise familien eller å være til bry, det er heller en måte å vise omsorg for familien på: det viser at du er villig til å gjøre grep for å klare å ha det bedre med dem når dere først er sammen. Avlastningshjem kan bedre relasjonen deres på sikt.

Du spør hva du kan gjøre. Kanskje kan en av løsningene nå være at du, miljøveilederen din og foreldrene dine tar en felles, litt "formell" samtale om muligheter for avlastningshjem? Miljøveilederen kan invitere til samtalen. Det er fint at miljøveilederen du snakker med støtter deg. Da har du en "alliert" i samtalen!

Dere kan snakke om hva avlastningshjem faktisk er, hensikten med det og hvordan det fungerer. Dere kan også snakke sammen om det foreldrene dine bekymrer seg for, det at du vil oppleve å være mer til bry. Det er det jo bare du som kan svare på.

Kanskje kan det roe ned foreldrene dine om miljøveilederen din forklarer for foreldrene dine hvor godt det kan være for deg med avlastningshjem nå, for å minske uro. Miljøveilederen kan også hjelpe deg å si at du antageligvis vil føle deg mindre til bry om du får en pause fra det stedet der du akkurat nå føler deg mest til bry (som naturlig nok er hjemme). Det kan være godt å få hjelp av en annen voksen til å si det man vil si, til foreldre.

Du kan også lese mer her, om hva et avlastningshjem er og hvordan man kan gå frem om man vil søke om det. Kanskje hjelper det for foreldrene dine om de får lære mer om dette via en formell nettside.

Dere kan også snakke med den lokale barnevernstjenesten der dere bor. Det er de som behandler en eventuell søknad om avlastningshjem og de kan snakke med foreldrene dine om hva det er og hvordan dere kan ordne det. Avlastningshjem er et av flere tiltak barneverntjenesten kan tilby om man trenger hjelp i en familie. Du kan jo høre om det finnes andre tilbud for dere også, som kan gjøre at dere får det bedre hjemme. F.eks Familieråd. Familieråd er en metode som ofte blir brukt for å finne fosterhjem/avlastningshjem/annen hjelp hos slekt og nettverk. Familieråd mobiliserer familie og nettverk, og øker sannsynligheten for at man sammen finner muligheter slik at barnet/ungdommen kan være mer med slektninger eller personer i nettverket når ting blir vanskelig hjemme.

Barnevern kan også tilby samtaler der hele familien deltar, med fokus på å bedre relasjonen. Jeg tenker det er veldig viktig at du og broren din får støtte til å finne tilbake til hverandre igjen, dere er søsken og dere er viktige for hverandre både nå og senere i livet. Barnevernet og miljøveilederen kan hjelpe dere med å være sammen på måter som gjør at dere ikke trenger å være like redde for hverandre som dere er nå.

Du kan jo ikke endre på det so har skjedd og du kan ikke ta ansvar for hvordan de andre i familien din har det. Men du kan ta grep nå (som f.eks avlastningshjem) og du kan snakke om hva som vil gjøre det lettere for deg, og du kan sette ord på det du føler.  Jeg håper du får mer hjelp til det!

Jeg håper også at foreldrene dine sier ja til avlastningshjem dersom du får pratet mer med dem om hvorfor og at du ikke vil føle deg til bry. Jeg har lagt ved noen artikler under svaret mitt som gir flere tips i forhold til det du spør om.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no