Sliter med utbrenthet. Har presset meg hardt lenge!

Gutt, 19

Jeg sliter med utbrenthet i tillegg til psykiske utfordringer. Siden 10. Klasse har jeg jobbet hardt for gode karakterer, men ble på VGS ganske deprimert, samtidig som jeg fortsatte å presse meg. Etter VGS tok jeg friår fordi jeg ikke følte meg klar for studier. Jeg har jobbet av og på, men trivdes ikke i jobben jeg hadde, blant annet fordi jeg synes den var for slitsom og "for mye jobb". I dag synes jeg at nesten alt er slitsomt. Bare det å skrive ned notater i en dagbok blir avvist av hjernen, fordi det er for mye jobb. Alt som er en prosess med flere steg, synes jeg er overveldende. Jeg har kronisk mye selvinnsikt og vet derfor at hodet mitt ikke er på et godt sted, men har samtidig ikke "viljestyrke", energi eller "ork" til å gjøre noe med det. Det er paradoksalt. Jeg er redd for at dette blir en spiral, og redd for å få en diagnose. Jeg er også ensom og har lite kontakt med andre mennesker, noe jeg også vet er uheldig for hodet. Hva er rett vei å gå, og hvordan beskytte psyken?

Hei,

Så fint at du tar kontakt med oss som jobber her i ung.no og forteller hvordan du har det.

Du beskriver en ungdom som har strukket strikken langt og som nå er på vei til å ryke.

Du har holdt et høyt press på deg selv helt siden 10. klasse, gjennom hele videregående og du har fortsatt å presse deg selv til tross for at du begynte å føle deg dårlig. Du har brukt opp reservelageret ditt. At hjernen din nå "avviser" selv enkle oppgaver som å skrive i en dagbok, er kroppens og psykens klare beskjed på at det har vært for mye over for langt tid.

Du beskriver symptomer på utbrenthet og depresjon som det er viktig å ta på alvor slik at det ikke vokser seg enda større og vanskeligere. Det blir viktig at strikken får tilbake elastisiteten sin. Kroppen og hjernen har en fantastisk evne til å hente seg inn igjen, men nå er det godt for deg å få hjelp til å komme tilbake igjen. Jeg synes du skal ta kontakt med helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. Fortell de det du skriver her. Da vil dere raskt stake ut en vei som vil være hjelpsom for deg.

Det er nok viktig nå at du ikke fortsetter å presse deg slik at strikken ryker. Du må finne en balanse mellom å senke kravene til deg selv og hva du skal prestere på den ene siden og tiltaksløshet og passivitet på den andre. Du trenger ikke å løse denne balansen i dag og akkurat nå er strikken så tynn at du har lov til å lene deg godt over på restitusjonsiden til du har fått snakket med noen som kan hjelpe deg å navigere.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 1.10.2026