Jeg har det vanskelig, men føler ikke at jeg sliter nok!

Hei,

Det er ofte veldig vanskelig å skulle hjelpe seg selv helt på egenhånd, de aller fleste har behov for hjelp utenfra. Det er ofte sånn at vi kan være gode til å hjelpe andre, men er lite rause og selvivaretagende med oss selv.

Noen har lett for å sammenligne seg med andre og tenke at man ikke har det dårlig nok til å fortjene hjelp eller at man «tar opp plassen» til noen andre som helt sikkert trenger det mer. Det stemmer ikke. Det er ikke sånn at dersom du søker hjelp så er det en annen som ikke får hjelp. Dessuten er det så viktig å søke hjelp tidlig nok, slik at man forebygger enda større vansker som vil skape større utfordringer som igjen er vanskeligere å behandle og som krever enda mer ressurser. Dette kalles forebygging og er veldig viktig. Vi som helsepersonell er opptatt av at dere heller tar kontakt for tidlig enn for sent. Da er det enklere å snu og prognosene er mye bedre.

Husk å være like raus, god og omsorgsfull med deg selv som du er mot andre. Når en av de kritiske stemmene i hodet kommer så spør deg selv hva ville du svart en venn?

Jeg kan skjønne at du tenker at det er mye for foreldrene dine og at du derfor ikke vil belaste de de med ditt strev. Det er helt klart at foreldrene dine ikke ønsker at du skal ha det vanskelig og at de kan bekymre seg for deg når du forteller de hvordan du har det. Samtidig kan jeg garantere at de heller vil vite enn å ikke vite. De er foreldrene dine, og vil vite om du har det vanskelig slik at de kan hjelpe deg på den måten du trenger.

Med vennlig hilsen psykolog