Vil ikke bo hjemme mer, får ikke hjelp, går ikke på skole

Jente, 15

Hei jeg trenger hjelp til å forstå hva jeg kan gjøre fordi jeg klarer ikke å bo på stedet vi bor nå det handler ikke om familien min liksom men stedet vi bor jeg hater det her så mye jeg føler meg ikke trygg hjemme engang jeg får liksom bare helt panikk og klarer nesten ikke å gå ut av rommet mitt engang og jeg har ikke gått på skolen på sånn 3 år fra 8-10 klasse og jeg får ingen hjemmeundervisning eller noe sånt heller jeg er i kontakt med BUP men jeg snakker aldri med de lengre sånn sist gang jeg snakket med noen der i fra var i september og før det var det flere måneders mellomrom og de bytter hele tiden kontaktpersoner tror jeg har hatt minst 6 forskjellige og ingen snakker om problemene mine siden vi alltid skal bli kjent først men så byttes det person og vi må begynne om igjen og jeg orker ikke å ha det sånn i flere år til fordi ingen ting har endret seg fra 3 år siden til i dag det har faktisk bare blitt verre og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg vil ikke leve sånn her lenger

Svar

Hei!

Det er forståelig at du har det vondt og at du ikke vil leve livet ditt på den måten som du har det nå. Du forteller om en fortvilende situasjon, uten skole og uten god hjelp fra de rundt.

Det første jeg vil si til deg er at situasjonen du har havnet i er ikke din feil. Du har opplevd en ustabil situasjon på BUP, med bytte av 6 ulike behandlere. Sånn burde det ikke være! Jeg kan tenke meg at det har kostet utrolig mye krefter av deg å skulle bli kjent med og dele følelser og tanker med så mange ulike personer. Når man må gjøre det på nytt og på nytt kan det føles helt håpløst og man kan tenke at det ikke er noe vits å be om hjelp mer. Kanskje føler du at BUP ikke har tatt deg på alvor?

Videre, blir jeg bekymret for skolegangen din. Du har gått glipp av alle de 3 årene på ungdomsskolen, skriver du, og det virker ikke som noen gjør noe. Det er ikke greit. Du har rett til et trygt og godt skolemiljø og du har rett til tilrettelagt undervisning. Les mer her.

Så, hva gjør du nå? Jeg tenker at du bør kontakte PPT. Det er en tjeneste som finnes på alle skoler som skal hjelpe elever å få det de har krav på av oppfølging. Hvis ingen i familien din kan hjelpe deg så kan du kontakte dem på egenhånd. Les mer i linken om hvordan du kommer i kontakt. Det kan vurderes hjemmeundervisning og en samarbeidsplan om hvordan du kan sakte komme tilbake til skolen.

Videre, bør dere snakke med BUP om den behandlingen du har fått. Du fortjener en fast kontaktperson der, og sett i lys av det du har opplevd bør BUP kunne gi deg en annen form for trygghet videre. Hjelp med å snakke med BUP kan du få fra fastlegen din. Kan du bestille deg en time der, og fortelle hvordan du har opplevd situasjonen?

Hvis du ikke klarer å bo hjemme mer, så er barnevernet de rette å kontakte. Du skriver at det ikke er noe galt med familien din og det er jo bra. Samtidig er det barnevernet som hjelper til dersom et barn under 18 år må ut av hjemmet sitt. Du kan godt kontakte barnevernet anonymt og fortelle mer om situasjonen din. Så kan du få gode og konkrete råd fra dem om hva du burde gjøre videre.

Hvis foreldrene dine samtykker til at du kan flytte ut før du har fylt 18 år, og du har et annet trygt sted å flytte til, så kan jo også det gå. Noen ungdommer bor f.eks i perioder hos andre familiemedlemmer eller hos familien til venner, fordi det er til det beste for alle. Kunne det vært noe for deg? Hvis du og foreldrene dine kan bli enige, og hvis det er gode avtaler mellom foreldrene dine og det stedet du skal flytte til så kan det gå. Uansett hvor du flytter vil det alltid være foreldrene dine som har omsorgsansvaret.

Jeg håper dette ga deg noen svar som du kan bruke. Jeg håper virkelig at du ber om hjelp fra noen rundt som er til å stole på. For situasjonen du er i nå høres utrygg og vond ut for deg. Du fortjener mer hjelp og støtte enn det jeg får inntrykk av at du har.

Jeg ønsker deg alt godt. Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 13.12.2025