Jeg føler han er respektløs mot meg, men vil ikke slå opp

Hei! Kort svar: jeg syns du bør snakke med noen, en fagperson slik som helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller unge relasjoner under. Samtidig som dette så anbefaler jeg at du leser artiklene våres under svaret. Her tenker jeg grensesetting, hva forvente seg av seg selv og den andre i et forhold, og så den siste artikkelen.

Det lengre svaret fra min side blir som følger:

Jeg forstår godt at du er glad i han, og at han er god på mange måter. Det tror jeg helt sikkert at han er! Hold fast ved de, både i hode og hjertet. Og husk på de når jeg skriver resten av svaret til deg. For jeg tror at han kan være god, men jeg opplever (og det er bare min opplevelese) når jeg leser svaret ditt, at det hender at han er ikke så god også.

Hvis det er sånn at det er flere måter han ikke er så god på, og det er ikke helt bra. Det er en forskjell i det å være uenig med noen, og ytre meningene sine, fra det å såre noen og kanskje si ting med vilje for at en skal endre seg eller bli lei seg.

Nå vet jeg ikke hvordan han er mot deg, annet enn det du skriver her til oss, men jeg opplever at det er en del ting du ikke skal finne deg i. - Uansett hvor glad i du er i han, hvor mye du ønsker å være sammen med han, og hvor mye du føler at du trenger han.

Den du trenger, først og fremst, er jo deg selv, og det er at du er der for DEG. Hvorvidt du ønsker å bli eller gå (her leser jeg at du ønsker å bli) så tenker jeg at du må begynne på jobben uansett med å stå opp for deg selv.

På den måten så kan du hjelpe deg selv med å får et bedre, i det du lever i nå. Og da kan du også finne en måte å beholde det gode og fine i deg selv, som gjør deg unik, og bevare det. Enn at du skal endre deg til noe eller noen du ikke ønsker å være, bare fordi han har forandret deg, på godt og vondt.

Selvfølgelig blir vi preget av våre omgivelser, fordi vi er en del av dem. Men der hvor det er noe eller noen som preger oss, mer enn det vi egentlig ønsker eller vil, da bør det være tid for å sette en "fot i bakken" og tenke. Hvem er jeg og hvor skal jeg?

Man kan være glad i noen, selv om de ikke alltid er bra for oss. Og de som ikke alltid er bra for oss, kan endre seg til å bli det. - Men da må de ønske det, ville det, gjøre det og gjennomføre det.

Håper at noe av dette var til hjelp for deg! Jeg skriver det i beste mening.

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.