Kameraten min er strever psykisk, hva kan jeg gjøre?

Gutt, 20

Hei! Står ovenfor en situasjon jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere.. Jeg og en kompis flyttet ilag til studiested, ting gikk fint i starten, men ble gradvis værre. Nå er han rar, dårlig humør, gretten og engestelig. Jeg har snakka med han flere ganger, samt oppfordring til psykolog. Sa at ting vil ikke endre noe uten at han prøver p endre noe. For mye av årsaken ligger ved at han er engstelig for å være alene.. Ila de siste ukene har han vært ekstrem, tatt molly flere ganger ila ei uke, mista mye av eiendelene sine på byen pga dette. Har oppfordret spesielt mye til å prate med noen upartisk ila den uka. Jeg vurderer å si at «jeg ønsker ikke å være med på undergangen din, og når du gjentatte ganger ignorerer eller bortsnakker ting som kan hjelpe deg, og i d begynner å ignorere meg, da er det ikke stort jeg kan hjelpe med. Hvis du ikke bryr deg, hvorfor skal jeg gidde å legge masse av energien min inn i å bry meg?» Er så utslitt og lei, og begynner å bygge bitterhet mot han.

Svar

Hei.

Så flott at du spør oss om råd.

Du har kommet i en utfordrende situasjon og jeg skjønner at du føler deg rådvill og usikker.

Det er tungt å se at venner ikke har det bra. Ekstra tungt er det når de ikke tar i mot råd og søker hjelp. Man føler på ansvar og det er tungt i lengden når det ikke ser ut til å bli bedre.

Jeg tenker at du bør ta enn prat med kameraten din igjen. Si at dette ikke kan fortsette og at dersom dere skal fortsette å bo sammen så må han søke hjelp.

Dersom det ikke nytter så er det muligens en ide å kontakte foreldrene hans? Jeg vet at jeg hadde satt pris på å vite det dersom min sønn hadde det slik. Har du snakket med foreldrene dine om dette? Kjenner familiene deres hverandre? Det er jo ganske så alvorlig når han har begynt å ruse seg, og dette er ikke noe du skal ha ansvar for alene.

Har dere felles venner som kan hjelpe deg med å motivere han til å ta i mot hjelp eller som kan få han med ut på tur, på treningssenter etc. Forsøk å tenke hvem som kan bidra og hjelpe til og husk at foreldre er ofte de beste støttespillerne til sine barn.