Jeg hater pappa!

Hei,

Jeg forstår at dette er fryktelig vanskelig. Pappaen din har ikke klart å være den pappaen du har hatt behov for og sett for deg. Dette kan gjøre veldig vondt og kjennes urettferdig.

Det høres ut som pappen din har hatt en ekstremt vondt og tøff barndom, som helt sikkert preger den han er i dag. Å høre hvordan pappaen din har hatt det som barn må sikkert være veldig vanskelig for deg samtidig som jeg forstår intensjonen til moren din - som er at du kanskje skal være litt mer raus i din forståelse av han. Nå kjenner ikke jeg deg eller din familie, men det kan tenkes at det er et umulig prosjekt å få til å endre din pappa, det du kan gjøre noe med er deg og din forståelse og respons. Dette kan igjen kjennes urettferdig fordi han er jo pappaen din og skal ta vare på deg. Men slik som ting er nå er det kanskje ikke mulig?

Du skriver du forakter han og ikke vil ha han på den ene siden, men også at du vil ha han. Denne ambivalensen er ikke uvanlig for ungdom som har lignende erfaringer som deg. Du kan gjøre et forsøk på endre kontakten med pappaen din. Snakke med han om hvordan du har hatt det og hvor lei deg og sint du er. Snakke med han om hvordan du skulle ønske at ting hadde vært, men mest viktig av alt - hvordan du skulle ønske ting ble fremover. Jeg vet at det kan virke som alt ansvaret ligger på deg og at det burde vært motsatt, men kanskje dette kan være starten på en bedre relasjon fremover?

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker seg masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykolog