Er bekymret for en venn som kan ha en spiseforstyrrelse...

Jente, 15

hei jeg mistenker litt at en vennene på laget mitt kanskje har startet å utvikle en spiseforstyrrelse, men kan hende jeg bare overreagerer. vi går ikke på samme skole men møtes på treninger. jeg har alltid tenkt at hun har hatt det stereotypiske perfekte liv ettersom hun har fint hus, dyr bil, flink i idrett og skole, har kjæreste osv. men ihvertfall, hver gang vi sitter på bakken så tar hun liksom på lårene som hun ser misfornøyd ut, og hun ser litt deppa ut sånn noen ganger, og jeg synes hun har blitt tynnere, håndleddet hennes spesielt. Jeg er litt bekymra og lurer på hva dette kan være? fordi jeg tror egt at hun spiser som hun skal men når disse tingene kommer til synet så begynner jeg å lure. Jeg har selv en vennene som har anoreksia og jeg vet hvor sykt tøft det der er.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei og takk for at du bryr deg om en venn slik du gjør.

Det er vanskelig å være en som er bekymret for om noen har en spiseforstyrrelse. De som sliter med det, vil som oftest ikke snakke om det, eller inrømme det hvis man spør. Det viktigste du kan gjøre er å være en god venn, og si at "jeg ser du ser litt trist ut, jeg er her for deg hvis du vil prate eller bare være sammen". Vis at du ser henne som en person og ikke som en som kan være syk. Snakk gjerne om at det er mange som kan hjelpe dersom man trenger det, uten å være påtrengende. Helsesykepleier på skolen, eller en trener kan være personer man kan snakke med.

Jeg synes også du kan si det til foreldrene dine at du er bekymret for henne. De kan gi deg støtte og råd i forhold til om dere feks kjenner noen som kjenner henns familie. I noen familier kan alt virke så perfekt på utsiden, men så er det likevel mye som er vanskelig.

Du er en flott person som bryr deg om andre og kan se at andre strever. Ta vare på deg selv også, og husk at det er viktig å vise at "jeg ser deg" når man får en følelse av at andre har det strevsomt.

Kanskje er det første skritt til å tørre å ta imot hjelp. Nettopp at du så og brydde deg.

Ønsker deg alt godt og en god sommer.

Med vennlig hilsen helsesykepleier.

Besvart: 27.6.2021