Lyst til å bo for meg selv uten å føle meg som en plage. Er det normalt?

Hei!

Det er helt normalt å ville bo for seg selv som 16-åring. Grunnen til at man vil bo for seg selv kan være ulik fra person til person. Det at man føler man lager støy og er i veien, er en vanlig grunn.

Det er ikke så rart at dette med støy kommer opp som et problem i mange familier, for etter som barna går fra å være små til å bli ungdom, så får de andre interesser og tar "mer plass". Ungdom blir jo også mer selvstendige og kan ikke i samme grad bestemmes over som da de var yngre. For mange foreldre er dette vanskelig og det kan bli mye kjeft ut av det. I tillegg blir foreldrene selv jo eldre og kanskje mer slitne, de kan da tåle mindre støy enn før. Kombinasjonen av dette gjør at foreldre og ungdom kommer i flere konflikter. Har du opplevd det hos deg? I så fall er det forståelig at du kjenner du vil flytte ut.

Og det går an å flytte ut som 16-åring, dersom foreldrene dine godtar det. De har fortsatt foreldrenansvar for deg men de kan samarbeide med deg om at du flytter, hvis det er til det beste for alle og du bor et trygt sted.

Et alternativ da kan være å flytte vekk for å dra på videregående og bo på eksempelvis hybel eller internat. Eller dra på utveksling. Et annet alternativ er å bo litt hos noen andre familiemedlemmer eller hos venner som dere kjenner godt, for en periode. Det kan hjelpe med en liten pause hjemmefra.

Ellers, kjenner du andre 16-åringer som har flyttet for seg selv og som kunne ha plass til deg i sin hybel/kollektiv? Les mer her om slike muligheter.

I tillegg tenker jeg du bør snakke med foreldrene dine en dag, om hvordan du faktisk føler det. Og da mener jeg ikke bare det at du opplever å lage støy, men også følelsen du sitter med av å være til bry. Jeg vet ikke hva slags støy det er snakk om og hva du opplever i forhold til foreldrene dine. Er det gaming-lyder? Musikk? Andre ting? Jeg håper uansett dere kan løse litt opp i dette ved å få pratet om saken en dag dere er venner fra før og ting er rolig. Klarer du å være åpen om det du tenker og føler, håper jeg at foreldrene dine gir deg støtte og dere får laget noen gode avtaler om hvordan dere skal ha det sammen i huset fremover, så lenge du bor hjemme.

Jeg anbefaler deg i tillegg å lese denne teksten, om det å prate med foreldre som ikke alltid forstår. I den finner du mange flere tips som du kan bruke, før du tar en samtale med dem.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no