Gutt 15. Har lyst til å dra hjemmefra, men er litt redd.

Hei!

Når jeg leser dine ord forstår jeg godt at du har det vanskelig nå. Kanskje føler du ikke du har noe sted der du kan bare være deg selv og slappe av? Da er det ikke rart du vil vekk fra det.

Du spør om du bør dra hjemmefra eller snakke med noen. Jeg tenker nok at det første rette steget vil være å snakke med noen. Det kan f.eks være at du kontakter helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom og forteller om hele situasjonen. Både det med vennene og med familien hjemme.

Om ikke helsesykepleier føles rett så kan du også vurdere å gå til læreren din, som sikkert kjenner deg godt. Eller rådgiver/miljøarbeider. De voksne på skolen kan støtte deg, særlig med tanke på at det sosiale med venner. De har også taushetsplikt. Les mer her om hvordan du tar kontakt.

Hvis du vil snakke med foreldrene dine om at det er vanskelig hjemme, så finn et rolig tidspunkt. Jeg kan se for meg at foreldrene dine er like lei av kranglingen som deg så kanskje blir de glade for at du tar det opp og vil finne nye løsninger. Du kan vurdere om du vil si at du tenker å dra hjemmefra, eller om du aller først vil si at du har du syns det er leit med all kranglingen og ønsker en endring.

Ellers vil jeg si at det er nok ikke så lett å dra hjemmefra eller flytte, når du er så ung som 15 år. Frem til du er 18 år er det foreldrene dine som til syvende og sist bestemmer over deg. Les mer her, om det å ville flytte hjemmefra før man er 18.

Hvis du vil bo et annet sted senere, så finnes det muligheter:

• Noen velger f.eks en videregående skole et annet sted enn hjemstedet sitt, og dermed flytter de på hybel eller internat.
• Noen velger å bo hos slektninger eller andre voksne som familien allerede kjenner fra før. Har du noen gode voksne rundt deg som kunne tatt deg i mot?

Det er slitsomt å spille en rolle hele tiden. Kanskje det finnes en venn du kan være litt mer deg selv sammen med? Jeg kan tenke meg at noen også kjenner seg igjen i det å ikke alltid kunne være seg selv. Snakk åpent om det! Det kan kjennes sårbart men erfaringen er ofte at det blir en god ting og at man kjenner hverandre bedre etterpå. Jeg håper du i alle fall har noen å støtte deg på som du kan være ærlig med.

Du fortjener å ha det bra både hjemme og på skolen. Lykke til, og ta gjerne det første steget denne uken!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Trenger du noen å snakke med?

Vanlig følelse: Ensomhet