Er lei meg hele tiden, men jeg vet ikke hvorfor. Hvorfor er jeg lei meg?

Hei.

Så leit å høre at du har det sånn. Du skriver at du ikke vet hvorfor du er lei deg. Det er helt normalt at livet går opp og ned, og det er helt normalt å ha både vonde tanker og følelser. Noen ganger skjønner vi hvorfor og noen ganger ikke. Noen ganger er det bare summen av mange småting, som gjør at vi føler oss lei oss.

Hvis det blir mange tunge dager på rad, så er det lurt å snakke med noen om hvordan man har det. Vi er ikke lagd for å klare alt alene her i verden. Jeg anbefaler deg å være ærlig med moren din. Da kan du forhåpentligvis få hjelp og støtte og god omsorg. Vi tror noen ganger at de rundt oss burde skjønne hvordan vi har det, men det er ikke så lett hvis man ikke tør å snakke om det. Da kan det fort bli misforståelser og vonde krangler, så det beste er å bare si det som det er.

I tillegg anbefaler jeg deg å snakke med helsesykepleier på skolen din. Hen kan gi deg noen verktøy for at du skal kunne hjelpe deg selv best mulig gjennom det som er vanskelig akkurat nå. Du fortjener å ha det bra, så jeg håper du vil være en god venn med deg selv og be om hjelp.

Her er noen tips til hva du kan gjøre for å få det bedre:

• Pass på at du får nok søvn og at du spiser noe til alle måltider, selv om kanskje ikke matlysten er på topp.
• Legg merke til det som du fortsatt liker og slapper av med. Når er det du får pause fra vonde tanker og følelser? Gi deg selv minst en sånn pause hver dag.
• Liker du å trene? Trening eller det å være i aktivitet, er veldig bra for den psykiske helsen vår også, og er en fin måte å få ut stress på.
• Prøv å være sosial med venner, selv om du kanskje aller mest har lyst til å ligge på rommet ditt. Det er lov med egentid, men ikke trekk deg unna alt det du pleide å gjøre før.
• Finn 3 positive ting som har skjedd i løpet av dagen eller noe du er takknemlig for, hver kveld før du legger deg. Dette er det supert om du skriver ned f. eks i et notat på mobilen. Dagen kan ha vært skikkelig dårlig, men det er likevel mulig å finne noen små lysglimt.
• Det kan være at det hadde vært lurt at kontaktlærer/skolen din også vet at du har det vanskelig om dagen. Kanskje trenger du noen tilrettelegginger for en periode? Etter at du har snakket med moren din, så kan dere be om et møte på skolen, hvis du tenker at det hadde hjulpet deg. Skolen er hvert fall veldig vant til å ha sånne møter.

Håper noe av dette kan være til hjelp for deg. Ønsker deg alt godt videre:)

Hilsen helsesykepleier, Ung.no