Spørsmål og svar

Jeg vil ikke begynne med selvskading

Jente, 14

Hvis jeg blir stresset eller føler at jeg har sagt eller gjort noe dumt eller tenker dårlige ting om meg selv, tenker jeg ofte på å selvskade. Jeg har ikke gjort noe seriøst, bare kløpet og gravd litt inn i huden min med neglen. Jeg vil ikke begynne med selvskading, men noen ganger, flyter hjernen min dit og det er vanskelig å tenke på noe annet. Som sagt: jeg vil ikke begynne å selvskade, og jeg vil helst ikke snakke med noen om det, siden dette er et tema jeg ikke klarer å snakke med andre om. Hva kan jeg gjøre for å stoppe meg selv fra å selvskade?

Svar

Hei jente 14 år,

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om råd for hva du kan gjøre for å ikke selvskade.

Jeg forstår at du har fått tanker om å skade deg selv, og har kanskje testet grensene litt. Noen selvskader for å dempe indre smerte eller håndtere vanskelige tanker og følelser. Dette er ingen god strategi, og selvskading kan være med på å forsterke de vonde tankene og stresset du strever med. Selvskading er nemlig bare en midlertidig flukt som ikke hjelper deg på lang sikt.

Det du heller skal gjøre enn å skade deg er at du snakker med noen om det stresset eller om de vanskelige tankene som dukker opp. Du kan for eksempel skrive ned disse tankene og følelsene i en egen notatbok, for å så vise dette til de du velger å snakke med. Det kan f.eks. være mamma eller pappa, helsesykepleier på skolen eller noen andre voksne du er trygg på. Du kan også vise de det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå hva du sliter med av vanskelige tanker og følelser og vil kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv.

Du er nok ikke alene i å stresse mye eller føle på ubehag i situasjoner der en tenker at man har gjort noe dumt foran noen. Om du i tillegg bruker mye tid og energi på å gruble over de situasjonene i etterkant, kan det tenkes at det forsterker hele problemet. Slike tanker er fryktelige plagsomme og lite nyttige. Det du kan jobbe med her er å flytte fokuset utover og ikke gi disse bekymringstankene så mye oppmerksomhet. Aksepter at tankene dukker opp, men la de suse videre forbi. Dette krever trening, og er noe som f.eks. helsesykepleier kan hjelpe deg med.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du strever med. Du bestemmer selv hva du vil si og ikke, men vit at det finnes god hjelp å få der ute.

Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper du kan titte litt på.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 25.8.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål