Spørsmål og svar

Jeg har ikke lyst til å være i familien min

Jente, 14

Jeg vil vekk fra den rare ekle ubehagelige familien, dette er ikke det stedet jeg har lyst å være. Jeg er ekstremt annerledes med både meninger og livssyn med foreldrene mine. Jeg vil bare flytte fra Norge til Sør-Korea omringet av det kulturen jeg faktisk er enig med, misliker veldig hvordan mamma og far er meningene deres og hvordan de snakker og behandler meg og de klarer faen meg ikke å forstå en dritt om meg de prøver ikke engang når jeg prøver å fortelle dem hva jeg føler. De er bare i mot meg og motsatt. Jeg vil ikke at de skal være sammen når de holder på so offentlig og jeg synes de burde holde ting mer privat sånn som i Sør-Korea jeg liker ikke den norske kulturen på mange måter, men jeg har ikke noe imot landet.

Hei!

Det å føle at man ikke passer inn i familien, og at man ikke har lyst til å være der, høres vondt ut.

Å føle seg annerledes, synes at familien er rar og ubehagelig, vil jeg tro er sårt. Også følelsen av å ikke bli lyttet til og forstått er vond.

Når barn blir ungdommer, slik som du er nå, kan dette føre til mer krangling hjemme. Er det slik for deg, eller har det vært slik også før du kom i puberteten?

Mange unge sier at de ikke føler seg forstått av foreldre, og som du sier, at de ikke lenger passer inn i familien eller at man har helt andre meninger, interesser, tro eller ønsker enn det resten av familien har. Kjenner du deg igjen?

Foreldre må være foreldre på en annen måte når barn blir ungdommer. Ungdom har ofte behov for å finne ut av sin identitet, hvem man er, hvor man tilhører, hva man skal gjøre i livet, tro, hvor man vil bo, man utvikler sterkere egne meninger osv. Disse forandringene kan gjøre foreldre bekymret eller usikre, og da kan de bli mer strenge og kjeftete, jeg vet ikke om det er slik for deg?

Jeg tenker at du bør prøve å snakke med foreldrene dine en gang når de ikke er sinte og kjefter, altså i fredstid. Det er akkurat som det er lettere å høre ordentlig hva den andre sier, om man er rolig fra før av.

Jeg tror det vil hjelpe om foreldrene dine kunne forstå mer av hvordan det er å være deg i familien, dine tanker om kultur og Sør-Korea, samt hva de gjør som du synes er ugreit. Da må du forsøke å sette ord på det, kanskje du kan skrive ned noe på forhånd. Det kan være godt å ha hvis man blir lei seg, sint eller frustrert underveis i praten.

Og kanskje trenger DU at foreldrene dine forteller litt mer om hvorfor de gjør som de gjør også? Du kan spørre dem. Hvis dere får snakket godt sammen kan det hende du også vil føle deg mindre annerledes og at foreldrene dine er mindre rare og ubehagelige.

Forklar gjerne hva som har fått deg til å tenke dette, slik at de forstår. Jeg håper at det kan bli en oppklarende prat, for jeg er helt sikker på at foreldrene dine er glad i deg uansett!

Får du ikke til å snakke med dem så kan du snakke med en helsesykepleier på skolen din. Fortell hen hvordan du har det. Kanskje dere kan be inn mamma og pappa til en prat? Da kan helsesykepleier støtte deg og hjelpe deg med å snakke med mamma og pappa. Det kan være trygt å ha en voksen ved siden av deg som i tillegg er en fagperson som kan fortelle mamma og pappa hvor viktig det er for deg i din alder at foreldrene er trygge og støttende.

Jeg har plukket ut et par artikler til deg som jeg vil anbefale deg å se på. Her kan du få flere gode råd og tips.

Masse lykke til:)

Vennlig hilsen mangfoldsrådgiver (IMDi) i samarbeid med ung.no

Besvart: 18.9.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål