Hvorfor er det farlig med mettet fett?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no. Jeg skjønner at dette kan være forvirrende, da det finnes mye forskjellig informasjon på nettet. Det er viktig å huske på at ikke alle som kommer med råd eller skriver artikler er like pålitelige, og det er viktig med god kildekritikk.

Helsedirektoratet jobber veldig transparent og åpent når det gjelder hvilken forsking de baserer seg på i rådene sine. De er oftest godt begrunnet med pålitelig forskning. Kostrådene er blant annet basert på rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Rapporten bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer, nasjonalt og internasjonalt. Den konkluderer med konkrete kostråd og beskriver både metoden og det vitenskapelige grunnlaget. Sentralt er også Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (norsk versjon av Nordic Nutrition Recommendation)

Helsedirektoratet støtter seg også på kunnskapsoppsummeringer fra andre internasjonale ekspertgrupper, slik som Verdens helseorganisasjon (WHO), Den europeiske helsemyndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og Verdens kreftforskningsfond (WCRF). Kostrådene baserer seg med andre ord på pålitelige studier, og forskning som har foregått over lang tid. Dette kan også gjøre at det tar litt tid før kostrådene blir oppdaterte.

Generelt anbefaler vi å begrense inntaket av mettet fett. Dette er fordi et høyt inntak av denne typen fett er knyttet til økt LDL-kolesterol (det dårlige kolesterolet), som er en viktig risikofaktor for hjerte-og karsykdom. LDL-kolesterolet legger seg på innsiden av blodårene våre og gjør dem trangere og stivere. Trange blodårer til f.eks hjertet, gjør at hjertet over tid mottar mindre blod, noe som etter hvert kan føre til utvikling av hjertesykdom. Man har i tillegg sett at et høyt inntak av rødt kjøtt øker risikoen for tykk- og endetarmskreft.

Det er godt dokumentert at å erstatte mettet fett i kostholdet med umettet fett har en gunstig effekt på kolesterolet. Dette er også forbundet med lavere risiko for tidlig død og hjerte- og karsykdom. Matvarer som inneholder mye umettet fett er blant annet nøtter og frø, avokado, fet fisk og planteoljer som oliven og raps.

Ellers er dette våre generelle råd for et sunt kosthold:

• Spis 4-6 måltider hver dag, inkludert mellommåltider. Vi anbefaler å spise hver 3.-4. time for å opprettholde en god sult- og metthetsregulering, konsentrasjon og energi til å fungere i hverdagen.
• Bruk mest mulig grove og fiberrike kornprodukter, både når du spiser brød, knekkebrød og frokostblanding.
• Spis to frukt og tre porsjoner grønnsaker hver dag, ha gjerne frukt og grønnsaker som mellommåltid.
• Nøtter inneholder sunne fettsyrer, og en liten neve egner seg godt som et mellommåltid.
• Velg magre meieriprodukter: Ekstra lettmelk, kesam, cottage cheese, smøreost og lettost.
• Velg magre kjøttprodukter: Karbonadedeig, kylling og svin er magert. Bruk mest mulig rene kjøttprodukter.
• Begrens mengden smør, bruk heller margarin og oljer, men pass på mengdene!
• Ha fisk til middag to dager i uka, og bruk også fisk som pålegg. Pass på at du får i deg både den fete og den hvite fisken.
• Ha minst 1/3 av middagstallerkenen med grønnsaker.
• Drikk vann som tørstedrikk.
• Unngå godteri, brus og kaker på hverdager, og begrens inntaket i helgene til en utvalgt mengde som du kan spise med god samvittighet.
• Bruk noe belgfrukter i matlagingen, dette er bønner, erter og linser.

Det er også vist at trening og fysisk aktivitet påvirker kolesterolet vårt positivt og dermed er med på å redusere risikoen for hjertesykdom. I tillegg er det veldig bra for en sunn kropp og en god helse. De norske helsemyndighetene anbefaler at man er i fysisk aktivitet minst 60 minutter daglig. Aktiviteten bør være variert og bestå av alt fra rolige gåturer til sykling, løping, styrketrening, ballspill osv.

Jeg legger også ved noen artikler med flere råd for et sunt kosthold og en sunn livsstil, samt en som forklarer litt mer om de ulike næringsstoffene.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg en fin uke!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no