Jeg tror jeg har spiseforstyrrelse. Er redd foreldrene mine ikke tror meg.

Jente, 15

Jeg har slitt med matlysten lenge, Jeg begynner og bli redd for at jeg er på vei til og utvikle Ed. Problemet er at vær gang jeg spiser så blir jeg kvalm. Jeg får til og spise litt men ikke like mye som før. Jeg kjenner sult følelsen etter hvert måltid men får ikke i meg mer, det ender opp med at jeg kaster maten. Jeg trener også en god del og trenger mat. Jeg sliter også mye med hodepine pga det her. Innimellom får jeg en følelse som gjør at jeg ikke får til og spise mere selvom jeg er sulten. Jeg har spurt foreldrene mine men de sier det bare er tull og at det bare er å spise. Men hvis det var så lett hadde jeg jo ikke hatt noe problem. Jeg er også ikke så glad i kroppen min og har slitt med den siden jeg var 6 år jeg hater hvordan utseende mitt er og mentale helsen min er ikke på topp. Jeg prøvde og kontakte helse sykepleieren på skolen men jeg følte meg bare dårlig etter på. Jeg tør heler ikke og kontakte legen min fordi jeg er redd for at foreldrene mine ikke tror meg.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Det er leit å lese at du ikke opplever å bli tatt på alvor med strevet med mat. Du trenger hjelp og støtte i måltider.

Det er mange som ikke helt forstår hvordan det er å slite med mat. De tenker at det bare er å spise. Du vet at det ikke er slik og jeg synes det er leit å lese at du er så alene om dette. Kanskje du må snakke med foreldrene dine en gang til eller vise dem dette svaret fra UNG. Det er viktig at du får hjelp raskt slik at dette ikke blir verre. En spiseforstyrrelse kan komme snikende slik du beskriver og det er veldig viktig at de voksne rundt følger opp i måltider, lager maten og sitter sammen ungdommen som strever. Dette er en tidlig intervensjon som kan være med på å snu situasjonen slik at det ikke utvikler seg til å bli farlig.

Jeg vet ikke hva som skjedde hos helsesykepleier. Kan du prøve å snakke med en annen helsesykepleier eller prøve en runde til hos helsesykepleieren du snakket med sist? Du kan si at du syntes det var vanskelig sist og at det egentlig ikke hjalp. Da kan helsesykepleier og du finne en måte å hjelpe deg på som er bedre. Kanskje kan helsesykepleier snakke med foreldrene dine om det du strever med? Du kan også fortelle en lærer på skolen om dette. Lærere vet hvordan de kan hjelpe deg videre og hvem du kan få støtte fra.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 18.10.2021