Jeg er bekymret for pappaen min som er arbeidsledig

Hei,

Så leit at faren din er arbeidsledig og har vært det en stund. Det er som du sier ikke en lett situasjon, heller ikke for deg. Jeg forstår at du kan få flere bekymringer, og også synes det er flaut å snakke om.

Det er ganske vanlig å synes dette er vanskelig. Kanskje spesielt i Norge hvor det er mange som har det bra økonomisk, da kan det fort kjennes umulig ut å snakke om økonomiske bekymringer eller at noen i nær familie ikke er i jobb. Forsøk å tilgi deg selv for at du synes det er litt flaut, det er ganske naturlig tross alt.

Så skjønner jeg at du blir bekymret på vegne av faren din, og samtidig er det viktig at du minner deg selv på at det ikke er din jobb å være bekymret for dette. Det kan absolutt være lettere sagt enn gjort, det kan jeg forstå, og samtidig kan det være fint å minne seg selv på det. Selv om du er tenåring er du enda et barn og skal ikke ta over ansvaret med å bekymre deg for dette.

Likevel er det en litt annen bekymring å lure på hvordan faren din har det, sammenliknet med å bekymre seg for økonomien. Er det sånn at du opplever faren din som deprimert eller langt nede? Eller er det mer at du er redd for at det kan komme til å bli vanskelig for han på sikt fordi du generelt vet at arbeidsledighet kan være vanskelig?

Hvis det er det første så vil jeg råde deg til å snakke med han om det og be han om å skaffe seg hjelp for det. Det finnes hjelp både til økonomi, arbeidssøking og vansker knyttet til det å være arbeidsledig over tid, og det er viktig at faren din bruker disse godt om han trenger det. Både for sin egen del og hverdagslivet sitt, men også for at du kan være trygg på at han jobber for å håndtere sine problemer.

Hvis dette handler mer om at du er bekymret for hva som kan skje på sikt, så kan det også være nyttig for deg å snakke med han om det for å få frem at du er bekymret og hva du tenker på. Samtidig er det også viktig for deg å ikke ta alle sorger på forskudd, som vi sier, og ikke bruke for mye tid på bekymringer om noe som ikke har skjedd enda.

Det er riktig at en del kan bli nedstemt av å være arbeidsledige over tid, og det er naturlig at det kan bli tungt og vanskelig, men det betyr ikke at alle nødvendigvis får store problemer. Det er kanskje viktig for deg å forsøke fokusere konkret på hvordan dette faktisk er for faren din og deg nå, i stede for å fokusere for mye på hvor vanskelig alt kan komme til å bli eller være.

Kanskje er det viktig for deg å få snakket godt med faren din om dette, hvordan det er for han og hvordan det er for deg. Hvis det kjennes vanskelig ut, eller det blir tung å høre hvordan han har det eller hvordan dette er for deg, så kan det også være fint for deg å snakke med noen andre om det.

Da vil jeg for eksempel foreslå å snakke med Helsesykepleier på skolen, eller noen på Helsestasjon for ungdom. Spesielt hvis du synes det er flaut å snakke om så kan det kanskje være lettere å snakke med noen som er eksperter på det å ha det vanskelig med noe. Jeg vil tro at både Helsesykepleier og de som jobber på Helsestasjon for ungdom har snakket med ungdom som deg om liknende problemer før.

Du kan også kontakte hjelpetelefoner for å få luftet bekymringene dine og få råd om hva du kan gjøre. Her kan du snakke anonymt hvis du ønsker det, og det er ofte mulig å både chatte og ringe. Her er en liste med en oversikt over slike telefonnummer.

Arbeidsledighet og dårlig økonomi kan være en belastning for alle i familien, og påvirker klart flere deler av livet og familien. Da er det ikke noe rart at du kan trenge noen å snakke med, selv om det kan kjennes vanskelig ut hvis du er flau eller skammer deg.

Jeg håper noe av dette hjelper deg videre og legger også ved noen artikler du kan lese. Så ønsker jeg både deg og faren din lykke til videre! Jeg håper det løser seg med jobb for han snart.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no