Når jeg er på senteret så virker det som alle ser på meg

Hei,

Jeg kan forstå at det er ubehagelig for deg om du føler at alle ser på deg når du er på senteret. Det ikke noe godt å kjenne seg stresset eller usikker i møte med andre på senteret.

Det du beskriver er det nok flere som kan kjenne seg igjen i under ungdomstiden.

Det er mange endringer som skjer i ungdomsårene, og mange unge i din alder synes det er vanskelig å holde oppe selvtilliten, spesielt i sosiale situasjoner. En får tanker som gjør at en blir usikker og redd, og da er det ikke så unormalt at kroppen reagerer med at man blir stresset.

Det skjer at man på noen steder føler seg mer ukomfortabel og mer utsatt en på andre steder. Det kan høres ut som at senteret er et sted for deg som du føler deg litt mer ukomfortabel ut enn andre steder, og du har derfor kanskje blir litt mer oppmerksom på om andre ser på deg.

Når du har blitt oppmerksom på dette så kan det også være at du ser mer på andre du går forbi, som igjen ser på deg. Det betyr ikke at det er noe rart eller annerledes med deg, men det er ganske naturlig at når man ser på en person så ser denne personen tilbake og blikkene kan møtes.

Det er ikke noe godt å føle at andre ser på deg. Du kan selv kontrollerer hva du tenker på, så løsningen ligger i å ta litt kontroll på dette.

Lær deg først og fremst å kjenne igjen når disse tankene dukker opp og forsøk å gi dem minst mulig oppmerksomhet og tid. For det er fullt mulig for deg å styre hva du bruker tid til å tenke på.

Du kan aktivt oppsøke andre tanker om tanken om at andre ser på deg kommer over deg. La denne tanken komme inn i oppmerksomheten din og se på dem som skyer som driver forbi over himmelen og ut av oppmerksomheten igjen.

Neste gang du er på senteret så kan du prøve å endre fokuset ut fra deg selv, for eksempel kan du se på ting eller gjenstander rundt deg og la blikket «fare forbi» de du møter inne på senteret. Så fort følelsen kommer at alle ser på deg så bruker du noen av disse eksemplene og ser på ting rundt deg eller aktivt oppsøker og gjør noe annet, som å se på noe inne i en butikk eller lignende. Da får du tankene over på noe annet.

Ikke la dine tanker gå inn i deg selv, og fokuser heller på ting, gjenstander eller mennesker som er rundt deg. Og er det noen som ser på deg så kan du prøve å ikke legg så mye energi på å tenke på det.

Vi alle har perioder i livet der vi føler mer eller mindre på at det er vanskelig med det sosiale, og i puberteten er det ganske vanlig å føle seg usikker. Noen ganger kan det utvikles til at en ikke klarer å være ute blant mennesker eller lager hindringer i livet. Da er det lurt å søke hjelp.

Det kan være fint å få snakke om det og få noen strategier og kanskje du kan tenke deg å snakke med helsesykepleier på skolen om dette?

Du skal vite at det er mange som føler det slik som du, men at det heldigvis går an å få hjelp til å endre dette. Det finnes en rekke gode metoder hvor man med enkle grep kan lære seg å takle de følelsene du kjenner på i møte med kjente og ukjente på senteret eller andre steder.

Dette kan helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom hjelpe deg med. Da kan du møte noen som lytter til deg, og som kan hjelpe deg å finne ut hva vanskene kommer av og hvordan du kan jobbe med å bli tryggere sosialt ute på senteret blant andre.

Psykologisk førstehjelp er en av disse teknikken. Dette er noe mange helsesykepleiere bruker når de snakker med ungdom, og du kan også lese mer om dette i artikkelen under.

Får du hjelp til å bli tryggere i møte med andre og får endret tankene om hvordan andre ser på deg, så vil det nok bli lettere for deg å gå på senteret uten å tenke at andre ser på deg.

Håper dette kunne gi deg litt svar på det du lurte på. Lykke til videre, og ta godt vare på deg selv. Jeg tror at du kan jobbe med å endre dette og jeg heier på deg! Ikke nøl med å skriv til oss igjen hvis du vil det.

Vennlig hilsen helsesykepleier