Hvorfor er jeg lei meg når livet er bra?

Jente, 18

Jeg har gode venner, gjør det bra på skolen, danser hver dag og har verdens fineste søsken og mamma og pappa. På den andre siden: foreldrene mine skilte seg for åtte år siden, har ikke sagt et ord til hverandre siden, mamma har hatt alvorlig bulimi så lenge jeg kan huske, de slenger dritt om og har saksøkt hverandre. Uansett, poenget er at de siste årene har jeg taklet dette mye bedre. Livet er bra. Men nå sitter jeg her i sengen min 14:50 fordi jeg er så lei meg at jeg ikke klarer å reise meg fra sengen. Og sånn har det vært en stund nå, at jeg går rundt med en klump i halsen som jeg ikke får vekk, uten at det er en spesifikk grunn til at den er der. Jeg pleide å tro at jeg følte det sånn bare fordi situasjonen min ikke var så bra, at det var derfor jeg var lei meg. Men nå sitter jeg jo her og kjenner meg som om jeg går i åttende klasse igjen. Jeg er redd for at disse følelsene er noe jeg kommer til å måtte bære med meg resten av livet, uansett hvor bra jeg har det

Svar

Hei du!

Så fint at du skriver til oss. Det høres ut som du har tenkt og reflektert mye over dette. Du skriver både om ting som er bra, og ting som er vanskelig.

Det er ikke “enten-eller”, men “både-og”. De vanskelige tingene er tungt å stå i, samtidig som du har mye godt i livet. Det gir mening.

Du har vokst opp med situasjoner som har vært både krevende og uforutsigbare. Det er aldri lett for et barn å forholde seg til voksnes konflikter og vansker. Selv du har mye bra i livet, er det lov å kjenne på at kroppen og hodet fortsatt “husker” på det som har vært vanskelig.

Det kan være flere grunner til at du kjenner mer på det nå, som f.eks. at du har blitt eldre og kan reflektere mer rundt det, eller at det har blitt mer roligere? Det at du har det sånn nå betyr ikke har det er noe du skal bære med deg resten av livet. Kanskje disse følelsene trenger å få litt plass akkurat nå når du er på vei inn i voksenlivet. Det er viktig å møte disse med både støtte og forståelse.

Snakk gjerne med de du har rundt deg som du er trygg på. Du trenger ikke å stå med dette alene. Det kan være venner, familie, eller noen andre du stoler på. Det kan hjelpe å sortere litt tankene og følelsene, samtidig som det kan være godt å bli lyttet til. Du kan også utforske litt disse følelsene på egenhånd, men ikke vær redd for å be om hjelp.

Jeg har lagt ved noen artikler og hjelpetjenester du kan ta en titt på.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 2.5.2026