Ingen som legger merke til hvor vanskelig jeg har det!

Jente, 13

Jeg føler det er ingen som bryr seg om meg, og at det er ingen som legger merke til hvor vanskelig jeg har det. Jeg har ikke mange venner, og snakker ikke med andre i klassen. Kontaktlæreren min vet litt om dette, men veldig lite. i hvertfall en som går i klassen, er en av mine nermeste, men jeg tror ikke hennes nermeste, hun spør alltid om dgb med meg, så jeg sier ja, jeg vet ikke om det er fordi hun ser noe galt med meg, men jeg vil henge mer med henne, og kanskje fortelle mer om det. Jeg føler familien min har glemt meg. Storebroren min krangler en del med pappa, og han er sosial og får mye oppmerksomhet i familien, mens jeg alltid har vært stille. Jeg selv er mest med mamma. I sommeren slet jeg mye med mat og da merket familien min det, da kjeftet broren min på meg pga det, da ble jeg veldig redd og føler meg skyldig i alt. Jeg sliter fortsatt veldig med mat, men det er ingen som bryr seg eller legger merke til det lenger. Føler meg alene og ignorert av alle.

Hei,

Så fint du forteller om hvordan du har det og hvordan dette påvirker deg.

Det er vondt å føle at ingen bryr seg og at man sitter helt alene med alt som er så vanskelig. Du opplever at de rundt deg ikke ser og forstår hvor vanskelig du faktisk har det.

Jeg tror vi er forskjellige på hvor lett vi plukker opp hos andre at de ikke har det bra. Noen er veldig sensitive for dette, mens andre synes det er vanskeligere.

Kanskje du kunne satt deg ned å skrevet et brev der du skriver litt om hvordan du har det, hvor lenge du har hatt det sånn og hvordan det påvirker deg i hverdagen. At du trenger å snakke med de om dette og at du ønsker å få det bedre. At du føler deg lite sett og glemt, og at dette kjennes vondt.

Det å få snakket med foreldrene dine om dette blir viktig.

Det at du har fått kontakt med en jente i klassen er veldig fint og det å opprettholde dette vennskapet høres viktig ut for deg. Spør om dere skal gjør ting sammen. Inviter henne med på kino, skøyter eller andre ting du tenker at kan være gøy å gjøre sammen.

Husk at du alltid kan snakke med helsesykepleier på skolen din. Du finner telefonnummeret hennes inne på skolen din sin hjemmeside. Det er viktig at du får snakket med noen om dette med mat slik at det ikke fortsetter å utvikle seg.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg et riktig godt nytt år.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 2.1.2026