Lyst til å blokkere ut alt. Er det forskjell på om jeg er her eller ikke

Hei du

Det høres ikke ut som du har det så bra. Det har kanskje vart over en god tid.

Du forteller at du stenger andre ute fra følelsene dine og det høres ikke ut som at andre får mulighet til å hjelpe deg. Du sier at vennene dine er fantastiske og at de er der for deg og det er bra men samtidig så ser de jo ikke hvordan du har det når du smiler og later som slik at de ikke får mulighet til å gi deg omsorg og støtte på det du egentlig kjenner på. Det samme gjelder også for foreldrene dine som også høres ut som at de ikke får vite noe om hvordan du har det på innsiden og dermed ikke legger merke til at det er noe galt og f.eks at du ikke spiser o.l.

Jeg tenker at alt henger sammen med alt her og påvirker hverandre. Det at du ikke spiser er veldig dumt fordi det gjør deg ustabil både psykisk og fysisk. Det er veldig viktig at du kobler deg på måltider igjen og at du får i deg ofte nok måltider med nok mat.

Kjærlighetssorg er helt forferdelig vondt og det er ikke så rart at dette preger deg. Det å ha kjærlighetssorg spiller på mange følelser samtidig - i tillegg til at det er en sorg på at noe er tapt (kjærligheten med den man ønsker å oppleve kjærlighet med) så kan det også spille på mange andre vanskelige følelser som gjør vondt som f.eks avvisningsfølelse og sjalusifølelse. Alt dette er veldig vondt. Heldigvis går kjærlighetssorg over selv om det ikke føles sånn når man står midt oppe i det.

Det høres ut som at du ikke lar andre hjelpe deg og at du prøver å koble deg av heller enn å koble deg på. Vi trenger gjerne å koble oss på nettverket vårt og la andre hjelpe oss når det er tungt på innsiden. Dette er en sårbar øvelse og det kan føles skremmende i starten. Samtidig så har du mye å vinne på det tenker jeg.

Dersom det føles overveldende å åpne seg for egen familie og venner i første omgang så kan det være lurt å snakke med noen som er litt mer "utenfor". Da kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. Begge steder jobber det personer som er vant til å snakke med andre om lignende problemstillinger.

Det høres mørkt ut å tenke på om det hadde vært en forskjell på om du var her eller ikke. Dette høres ut som uttrykk for hvor vanskelig du har det akkurat nå og det samstemmer ikke med virkeligheten. Det er helt klart at det er viktig at du er her og du må IKKE sette deg selv i fare. Du er verdifull for den du er og både familie og venner er glad i deg. Det kan dukke opp slike tanker når vi har det veldig vanskelig og da er det på tide å be om hjelp slik at man får lettet på det man bærer på inni seg.

Jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen