Foreldre krangler, jeg føler meg ignorert. Jente 16

Hei!

Når jeg leser det du skriver så får jeg inntrykk av at at ingen helt ser deg i familien din. Det virker som de voksne har nok med sine egne problemer på grunn av all kranglingen. Barn i en familie får med seg mye mer av krangling enn de voksne ser og forstår, for det er som at alle "antenner" skrus på når det blir utrygg stemning. Å være vitne til masse krangel og uro gjør at kroppene våre blir aktivert og forteller at det er fare på ferde (selv om vi ikke deltar i krangelen selv). Det skaper stress inni kroppen og på sikt kan man rett og slett bli syk av det. Så det er helt riktig av deg å reagere nå, det er en måte å ta vare på seg selv på.

Du skriver at du blir ignorert. Jeg skjønner godt hva du mener for det er forskjell på å få praktisk støtte (mat og klær, bli kjørt, osv) og å få emosjonell støtte (at noen bryr seg om hvordan du har det og om følelsene dine, gir deg nærhet og forståelse). Det er det siste du mangler, og når man mangler emosjonell støtte er det ikke rart man føler seg ignorert og får det vondt. For alle barn og ungdom trenger å bli sett og forstått av sine nærmeste.

Du skriver at du ikke vet hva du skal gjøre med dette. Det forstår jeg godt. Det virker litt håpløst å få oppmerksomheten til foreldrene dine når ting er som de er.

• Derfor lurer jeg på om du heller kan snakke med noen andre voksne du kjenner? Det kan være besteforeldre, tante/onkel, en familievenn eller foreldrene til noen av vennene dine. Helst en voksen som kjenner litt til situasjonen hjemme hos dere og som kanskje etter å ha snakket med deg kan ta et "alvorsord" med foreldrene dine.
• Du kan i tillegg dra mer på besøk til andre familier som oppleves som trygge for deg. Da kan du få litt pauser hjemmefra. Vær sammen med både venner og andre voksne som ser deg og kan gi deg mer ro og trygghet.
• I tillegg - hva med å skrive et brev til foreldrene dine? Det kan være lettere for dem å ta på alvor det du føler om du skriver det ned. Når man snakker sammen blir det så mange ord, og det er lett at krangelen bare eskalerer. Men et brev er litt mer avgrenset og tydelig og det kan både skrives og leses i ro og fred. Da er det lettere å ta inn og forstå det som blir kommunisert. Tror du at du kunne klare det? Det kan være fint for deg selv også, å sette ord på følelsene dine i skrift.
• Hvis ting likevel ikke blir bedre så går det an å søke hjelp hos noen som jobber med å snakke med familier der det er mye krangling. Her er noen tips til hvor du da kan søke hjelp (les mer i linkene om hvordan de jobber og hvordan man tar kontakt). Familievernkontor - helsestasjon for ungdom - fastlege + familieteam i kommunen du bor i (her må du søke selv, i den kommunen du bor. Bare google f.eks "barn og familie/psykisk helse" og så navnet på kommunen din).
• Les også denne fine teksten om hva man kan gjøre når foreldre krangler. Den gir deg ennå flere tips!

Følelsene dine er viktige, og det er helt greit å ønske å ville bli sett og hørt. Det kan ta tid, men hvis du får litt hjelp til å si ifra så vil du forhåpentligvis få det bedre med foreldrene dine. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no