Spørsmål og svar

Kan dere sette ord på det for meg?

Jente, 20

Hei! Jeg har alltid synes at de personene kjæresten min har vert med før meg har vert et stort problem. Jeg har sagt til han at møter jeg på noen han har lagt med så sier han ifra. Han sa seg enig. Dette holdt han ikke og sa for litt siden at jeg har møtt alle han har lugget med uten at jeg har peiling på hvem. Dette såret meg veldig og var et tillitsbrudd. Snakket så med en veninde om dette her og hun sa til meg han hun helst ikke vil vite det for fortid er fortid. Og da begynte jeg å tenke. Hvorfor bryr det meg sånn? Hvorfor er det som et slag i magen når jeg får vite det om en veninde han har. han er fortsatt i kontakt med 90% av de for ifølge han er de fortsatt gode venniner, noe som plager meg men skjønner ikke helt hvorfor, kan dere sette ord på det? Hva kan jeg gjøre for å slutte å bry meg sånn for lurer på om det handler om kontroll uten at jeg har klart å innsett det før nå. Lurer på om en av mine større frykter er at ting blir skjult for meg, hva kan det komme av?

Svar

Hei! Så spennende spørsmål du har. Jeg skal prøve å være her for deg, og se om jeg kan sette litt ord på et par av de tingene du snakker om. Nå kan det være at det ikke gir gjenklang (forbindelse/samsvar/resonans/at det klinger) for deg knyttet til egne erfaringer, men jeg skal i hvert fall fortelle litt utifra min synsvinkel her, også får vi ta det derfra.

Det er også mange spørsmål du har her, så jeg vil lede deg til tidligere svar og artikler istedet for å skrive det helt ut.

  • For jeg tror heller at det er viktigere at jeg er her for deg i kaoset ditt, og viser et par veier du kan utforske selv, enn å skulle begynne å rydde opp i det.
  1. “Han er fortsatt i kontakt med 90% av de for ifølge han er de fortsatt gode venniner, noe som plager meg men skjønner ikke helt hvorfor, kan dere sette ord på det?”
    - Til dette utsagnet får jeg noen assosiasjoner: 1. Retroaktivt sjalusi, se mitt tidligere svar her. 2. Spørsmål som går på selvtillit/selvfølelse: hvorfor er han med deg og ikke med dem? Eller hvorfor holder han kontakten med dem, når han er med deg nå?

    Dette vil være en evig runddans av spørsmål hvis du selv ikke finner en måte å roe det ned på. Og hvis ikke han kan trygge deg emosjonelt på at det er dere to. Jeg lurer også litt på hvorfor han skal ha så mye kontakt med disse jentene også? For en ting er å være venner, men å dyrke nære relasjoner til flere, over tid, som er ekser - det kan gjøre det litt komplisert.
  2. Hva kan jeg gjøre for å slutte å bry meg sånn for lurer på om det handler om kontroll uten at jeg har klart å innsett det før nå.
    1. Snakke med han om det som plager deg, se artikkel under. 2. lese artikkelen om sjalusi og mistenksomhet i parforholdet, og 3. bygge opp egen selvtillit og selvfølelse. Dette er ikke gjort på 1, 2, 3 - men når du vender deg inn mot deg selv, og ihvertfall prøver å bli din egen beste venn - så kan du selv kjenne på egne grenser, og om det er uro og usikkerhet inni deg - eller uro og usikkerhet utenfor deg. Og her kan grubl og tankevirus være til hjelp.
  3. Det med frykter + å holde ting skjult - det er ikke så rart. Nettopp fordi vi er flokkdyr, som skal overleve sammen, og når ting holdes skjult så blir vi (ubevisst fra oss selv der og da) avvist, eller kjenner på det senere - avvisningen. Det kan rett og slett stikke så dypt, at selv den lille hemmeligheten kan føles ut som et ordentlig tillitsbrudd når ting blir holdt skjult. Så det er ubehagelig, men det er naturlig!

    - Og tilbake til deg og din situasjon, så er det selvsagt et tillitsbrudd at han ikke har sagt at han vært intim med venninner som du har møtt eller noe lignende. Det er ikke noe gøy å finne ut av sånt i ettertid.

    Så er det sånn at det vil alltid være noe som er fremme i lyset, og noe som faller i skyggen. Også er det noen som er mer åpne, og andre vil være mer lukket som person.

    Men det er forskjell på at det naturlig ikke har kommet opp, og at noen har unngått å ta det opp, Hvis du skjønner hva jeg mener? Og det er her kanskje du har litt usikkerhet da: for om han holder det skjult, og har holdt det skjult? Hva mer kan det være?

    Fra min side så tenker jeg at det ikke trenger å være “så mye mer”, men bare det at du finner ut av ting i ettertid har jo skapt en uro hos deg. En uro som han har vært med på å skape. Og det syns jeg dere bør snakke om.

    Til slutt vil jeg gi deg noen setninger på: at du skal gjøre ting med degselv og det du tenker og føler. For jeg er litt usikker her om det bare er det du skal.

    Ja, det er alltid noe man kan gjøre for å reagere mindre eller mer til noe, som seg selv i seg selv. Men jeg tenker også at det er mye som skjer imellom oss mennesker, som også har noe å si på det hele. Og det kan du ikke gjøre noe med med øvelser for å bli komme nærmere eller lengre unna noe i deg selv.

    Da må du orientere deg i relasjonen og se om det er noe der du skal komme nærmere eller lengre unna. Hvis du skjønner hva jeg mener?

    Nå var det mye vi snakket om i dag, og jeg tror at det vil være noen ting som vil passe deg her. Det er fint. Og noen ting som bare ikke passer. Helt fint det også.

    Les artiklene, stol på deg selv, og ikke vær redd for å stå opp for deg selv. Sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.

Besvart: 19.9.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål