Hvordan kan vi sammen gjøre det okei for han med fortiden?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss og forteller hvordan dere har det. Jeg opplever også at du er reflektert i spørsmålet ditt til oss, både over dine egne holdninger og hvilket inntrykk du har av kjærestens holdning.

Siden du spurte om hvordan dere kan løse dette sammen, så skriver jeg litt til dere begge to - selv om det er du som skrev inn spørsmålet. Gjerne vis det til han også, så kan dere snakke litt om det sammen.

Kanskje dere er litt enig med meg iblant, eller kanskje dere er uenige? Husk at det er mange måter å gå fram her, og at jeg bare har muligheten til å gi et par korte forslag her til dere.

Men bare for å oppklare før vi går videre: det er på ingen måte en mulighet for at noen gjør et “inntrykk på noen fysisk” slik som han kanskje er redd for. Ja, de har hatt en/flere opplevelser med deg før, men han får oppleve deg og dere to sammen her og nå og for videre. Han har jo fått drømmejenta! Fokuser heller på det!

Han visste også godt hvem du var før dere ble sammen, siden dere har vært venner. Men det er mange som kjenner på en stor følelsesmessig eller emosjonell omveltning i seg og til relasjonen når man går fra å være venner til kjærester. - For da kan det vekke et form for ønske og behov for at kjæresten er “min” samtidig som at dette er nytt og ikke overførbart til fortiden. I tillegg så er aldri et menneske “mitt” - altså noen andres, men at man heller velger å være sammen.

Så over til et mer forståelsesfullt perspektiv, for jeg forstår dere begge to, og jeg svarer på dette ganske ofte for tiden - da det er stadig flere som har disse utfordringene når det gjelder å være sjalu på kjærestens fortid - noe vi kaller retroaktiv sjalusi.

Vi har alle en fortid og iblant kan det være vanskelig å tenke på at kjæresten sin har vært glad i noen før, eller at man selv tenker hvordan man var glad i andre før. Eller det med å ha utforsket sin egen seksualitet alene eller sammen med andre. Litt ekstra touchy kan det bli når kjærestens "exer" er i nærheten/at man kjenner dem. Hvis det da i tillegg er en forskjell i hvordan man tenker og orienterer seg rundt sex, så forstår jeg at det kan vekke noen tanker og følelser hos dere begge på ulike måter.

Men når det gjelder hvordan han forholder seg til det, så tror jeg det å understreke at dere legger forskjellig tyngde ved det, og at det ikke er slik som det dere deler. Jeg tror også at det på ett punkt bør komme til et sted hvor han faktisk må respektere at det er din fortid, ditt liv og dine opplevelser. Og sånn er det bare. Og prøve å komme seg videre og fokusere på de gode tingene mellom dere.

Jeg lurer også på det med synet på sex, at dere har litt forskjellige holdninger/opplevelser her, som kanskje også bidrar til at det er litt mer “touchy” tema. Hvis vi utforsker det å være usikker på kjærestens fortid seksuelt/relasjonelt: hvis man har en kjæreste som har vært sammen med flere før seksuelt, og det kanskje har vært flyktige relasjoner, så er det lett å gå ned i det "kaninhullet", og være redd for at det er flyktig med en selv også. Eller at kjæresten kanskje ønsker å heller være med flere senere. Men jeg tror ikke det fører til noe godt, for noen av dere. Og jeg tror heller ikke det viser den respekten for relasjonen dere har skapt og deler.

Når det gjelder nærhet, intimitet og sex, så vil det være forskjellig fra hvordan man tilnærmer seg det, føler, opplever, og sanser det. Både inni seg selv og utenfor seg selv, i relasjon til seg selv og relasjon med en partner. Og det kan være litt forskjellig i løpet av livet, til hvem man er med og i hva slags type relasjon man er i.

Jeg tenker at det kan være sunt å ha samtaler om intimitet og nærhet i forholdet, men prøv å være åpen til at dere kanskje har ulike perspektiver, eller et ulikt språk i tilnærmingen. For det hender at vi tenker og mener det samme, men så uttrykker vi oss på en måte som gjør at vi tror at vi mener forskjellig. For noen er det også ganske utfordrende å snakke om sex, og da er det ikke alltid at man finner "de rette ordene" selv om man kanskje kan dele noen av de samme tankene, følelsene og holdningene til temaet.

Nå er dere sammen. Ta heller vare på dette, og gjør det dere kan for å være gode mot hverandre. Nå danner han en egen historie med deg, du med han, og den er deres.

Når jeg sitter og skriver her til deg, så lurer jeg på: kunne du hatt godt av å snakke med noen andre enn kjæresten din om dette? Eller om han snakket med andre enn deg om dette? Til det med sex og sånt så foreslår jeg å chatte med sex og samfunn under. Unge relasjoner er også en mulighet.

Jeg tenker også at det muligens kan være godt for han å jobbe med sjalusien din hos en psykolog eller terapeut. Her kan du eventuelt spørre fastlegen om å sende en henvisning. Han kan også oppsøke helsestasjon for ungdom, det er gratis. Det føles ofte bedre når man har fått snakket med noen, og de jeg har nevnt i dag har også taushetsplikt.

For jeg tenker at dere kan snakke om det, og du kan være en god kjæreste og prøve å legge til rette for at han er trygg. Men det vil være han som må gjøre jobben med å komme seg bort fra dette, og tilnærme seg en annen holdning i relasjonen.

Jeg har lagt ved en artikkel om sjalusi under, men legger også ved en artikkel om selvtillit og selvfølelse også. For det hender at disse to går litt hånd i hånd. I tillegg til artikkelen “redd for at kjæresten skal gjøre det slutt” sammen med “10 tips for et godt forhold”.

Håper noe av det jeg har skrevet i dag kan være til hjelp for dere!

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.