Beskriver å sliter med sjenanse og selvskading.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Ut fra det du skriver her om deg selv så tenker jeg at det du sliter med kan minne litt om det som kalles for sjenanse, og at det er sjenanse som gjør at du blir stresset og engstelig i sosiale situasjoner. Slik at du ikke klarer eller tør å prate eller være sosial.

Sjenanse er noe veldig mange på sliter med i ungdomstiden/tidlig voksen aldre. Selv om det ikke er noer trøst akkurat her og nå, så er det ofte noe som forandrer seg naturlig etter hvert som du vokser til og blir mer moden og trygg på deg selv.

Noen er mer sjenert av natur enn andre, og jeg kan berolige deg med at mange i din alder trenger et lite "push" for å gå utenfor egen komfortsone. Utfordre seg selv på det man føler seg utrygg på, og jobbe med seg selv for å mester slike situasjoner. Øvelse er ofte det som skal til. Jeg gir deg noen generelle råd som kan hjelpe deg.

For å overvinne sjenansen vil jeg anbefale deg å aktivt jobbe med deg selv. Prøv å analyser deg selv og finn ut hvorfor du er sjenert. For mange handler sjenanse om at de har lav selvtillit eller selvfølelse. Er du utrygg på deg selv? Er du stolt av den du er? Skriv gjerne en liste over situasjoner hvor du kjenner at sjenansen din hindrer deg i å være aktiv. Deretter kan du øve deg på å gå utenfor egen komfortsone når du opplever vanskelige situasjoner. Du vil sikkert oppleve det som litt ekkelt i starten, men etterhvert vil du se at det går bedre for hver gang du prøver. Jeg er sikker på at du da vil ha stor glede av å se at du mestrer situasjoner som du tidligere har unngått fordi du er sjenert.

Utfordre deg selv til å snakke med de selv om du er engstelig for det. Noe som gjør at du må ut av din komfortsone og utfordre sjenansen. Snakk i timen og med dine klassevenner. Det handler mye om å bare tørre å være seg selv. Den du er når du er med foreldrene dine, dine nærmeste venner eller når du hjemme alene. Gi slipp på det som hemmer deg, og ikke overtenke og være redd for å si eller gjøre noe dumt.

Du skriver også her at du sliter med selvskading. Jeg skal fortelle deg litt om selvskading og komme med noen råd til deg. Men mitt hovedråd til deg er at du snakker med noen om det du sliter med av sjenanse, lav selvfølelse og selvskading. Snakk med helsesykepleier, enten på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom, fastlegen din og dine foreldre. De vil kunne hjelpe deg slik at du klarer å håndtere vanskelige tanker og følelser på en bedre måte slik at du på sikt ikke lengre trenger selvskading som en løsning. Vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som du sliter med. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Jeg håper at du snakker med de jeg har anbefalt deg her for de kan hjelpe deg å få bedre tanker om deg selv, klarer bedre å snakke og være sosial og hjelpe deg slik at du ikke lengre trenger selvskadingen som en løsning. For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker om følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no