Bør jeg tørre å be om hjelp for selvmordstanker og selvskading?

Kjære deg

Selvmordstanker og selvskading er alvorlige tegn på at du ikke har det bra.

Selv om du ikke kutter deg veldig dypt og renser sårene etterpå, betyr ikke det at du ikke er «dårlig nok». Det at du skader deg selv, er i seg selv uttrykk nok for at du har det vanskelig.

Selvskading kan lindre det vonde et lite øyeblikk. Men så kommer det vonde tilbake, noen ganger sterkere enn før. For noen kan selvskading også bli en vane som er vond å vende.

Selvmordstanker betyr ikke nødvendigvis at du ønsker å dø, men at du har det strevsomt og ikke finner noen god løsning på hvordan du kan få det bedre. Da kan hjernen din lure deg til å tro at selvmord er en løsning på en vanskelig og vond situasjon. Men det er ikke sant.

Du er viktig og umistelig.

Når livet oppleves så vanskelig som det gjør for deg akkurat nå, er det viktig at du får hjelp. Du trenger å snakke med noen som vet hva som kan være til hjelp, slik at du kan få det bedre. Bare det å få snakke og sette ord på det som er vanskelig, kan være til hjelp for deg.

Du skriver at du ikke vet om du ønsker hjelp, eller om du tør. Men jeg vil sterkt råde deg til å oppsøke hjelp, slik at situasjonen din ikke blir verre enn den er.

Det finnes god hjelp og du kan få det bedre.

Snakk med helsesykepleier på skolen din, eller helsestasjon for ungdom.

Det beste er om du snakker med foreldrene dine, slik at dere sammen kan kontakte lege og be om en henvisning til BUP.

Hos BUP her de et øyeblikkelig-hjelp team. Der kan du få snakke med noen allerede i dag.

I artiklene jeg har lagt ved under her, finner du mer informasjon og gode råd til deg.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no