Jeg har det veldig vondt for tiden, jeg trenger tips

Hei,

Så trist å høre at du har det så vondt. Det høres ut som du de siste årene har mistet flere forhold og folk som har stått deg nær. Det er veldig smertefullt og kan gjøre at vi kjenner oss veldig ensomme.

Det kan være viktig å minne seg selv på at selv om vi kan få en følelse av at ingen er glad i oss eller at vi er helt alene, så er det ikke nødvendigvis sånn at følelsene er sanne. Vi kan kjenne det som om alt er håpløst, eller ikke kan bli bedre. Det handler om tanker og følelser som kommer av en situasjon vi er i, men det er ikke sånn at følelsene og tankene våre vet alt om alt rundt oss og snakker helt sant.

Det du beskriver er tydelige tegn på at du ikke har det bra, at du er veldig trist, og at du kjenner deg ensom. Hvordan kan du bruke det til informasjon for å få det bedre? Sier det noe om hvordan de du har rundt deg og som er glad i deg behandler deg? Eller sier det noe om at du har for få mennesker rundt deg, sammenliknet med det du skulle ønsker?

Det høres ut som bestefaren din betyr mye for deg, hva tror du du betyr for han? Hvorfor tror du det er sånn at bestevenninnen din har gjort deg til gudmor for barnet sitt? Hva betyr du for henne og barnet hennes?

Ut i fra det lille du skriver her kan det høres ut som du er viktig for flere. Likevel, hvordan har du det i livet ditt slik du lever det nå? Hva savner du, hva trenger du, og hvordan kan du få det mer som du vil?

Noen ganger er vi nødt til å endre hverdagen vår. Det kan handle om mindre endringer som å legge til en vane om å legge oss tidligere eller spise mer frukt. Eller det kan handle om større ting som å flytte til et nytt sted eller starte en ny jobb.

Så er det også sånn at det ikke alltid er riktig å reise vekk fra det som er vanskelig, det kan komme litt an på situasjonen. Her er det viktig å være mest mulig ærlig med seg selv.

Det som er vanskelig og vondt for deg nå. Ville det blitt helt annerledes, eller nok annerledes, om du flytta? Eller er det noe som er vondt inne i deg og som vil følge med deg om du flytter?

Mange kan nok kjenne seg igjen i å ville starte helt på nytt "med blanke ark", men sannheten er at vi hele tiden er nødt til å leve med oss selv og våre egne liv. Savnet ditt etter mormoren og exen din er noe du må håndtere, uansett hvor du er.

Samtidig kan det hende du ikke har et godt nettverk der du er nå, og at det hadde vært bedre for deg å jobbe for å bedre nettverket ditt et annet sted, for eksempel. Eller at du er nødt til å finne ut hva som er best for deg ved å teste det ut. Kanskje du må flytte ut for å se om det er riktig for deg.

Det kan være det er viktig for deg å ikke bli der du er for noen andre enn deg selv. Det kan kjennes viktig ut å ta hensyn til andre eller bli for dem, men det er også viktig for deg å huske på at det er du som skal leve ditt eget liv. Hvordan kan du gjøre det? Hva er aller viktigst for deg midt i det hele?

Du står midt i mange vanskelig valg og vonde følelser. Jeg synes også du kan minne deg selv på at det ikke er så rart at du har det strevsomt i det, og at du kjemper veldig nå. Du jobber godt med disse tingene, og selv om det kanskje ikke føles ut som du kommer noen vei så tror jeg det er mer bevegelse i det du går gjennom og opplever enn du legger merke til nå.

Hvis du ikke har gjort det allerede så vil jeg anbefale deg å snakke videre med psykologen din om akkurat det du skriver her til oss. Om det er nyttig kan du også snakke om svaret du har fått av oss. Det å snakke med andre og formulere det vi tenker og føler kan hjelpe oss til å få en klarere forståelse av hva som faktisk foregår, og hva vi trenger eller har lyst til.

Jeg legger ved noen artikler og håper noe av dette er nyttig for deg videre. Jeg ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no