Har slitt med spiseforstyrrelser over tid, redd for å be om hjelp igjen

Hei du!

Det høres ut som at spiseforstyrrelsene har vært der over tid og det er vanskelig å ha det sånn.

Mange vil argumentere for at det er et noe "kunstig skille" mellom de ulike diagnoseinndelingene for spiseforstyrrelser - dette fordi at når du går fra en spiseforstyrrelse (f.eks bulimi) til en annen (f.eks atypisk anoreksi) så har du jo ikke blitt frisk fra den ene og så etterpå blitt syk av den andre - det er gjerne fortsatt de samme følelsene og tankene om kropp, vekt, mat og trening som ligger bak og så har de fått et annet uttrykk.

Når det er sagt så er det altså tanker om kropp, vekt, mat og trening og hva som "trigger" dette som må jobbes med i terapi eller eventuelt på egenhånd (dette kan være vanskelig og krevende) uavhengig av diagnosen.

Det som ofte er første bud i behandling av spiseforstyrrelser er å passe på og sikre og virkelig gå inn for å holde stabil vekt og stabile måltider. Dette vil føre til at kroppen/hjernen både slipper å bli stresset av kaloriunderskudd (dette liker ikke kroppen og den blir stresset både fysisk og også psykisk blir du mye mer sårbar for å tenke enda mer på temaer om nettopp mat og kropp). En hjerne som vet at kroppen ligger i underskudd er "programmert" til å forsøke å finne og få tak i mat (dette gir mening utifra evolusjon) så det er ikke noe mystisk med dette. Så det å gi kroppen din det den trenger av næring er første bud. Dette kan være veldig krevende når man har mye spiseforstyrret atferd/tanker - men det er likevel nødvendig. Andre grunner til at det er viktig med stabile måltider er at det er dette som holder stabil vekt over tid - det å jojo-slanke seg eller å sulte seg og så overspise osv blir både kaotisk både i følelsene men også ofte på vekten. Med andre ord: Forsøk å spise så "normalt" og stabilt som du klarer. For å kunne klare dette må man gjerne lage seg en plan/bestemme seg på forhånd for å ha fem faste måltider inkludert mellommåltider og bestemme seg for å innta disse. Ved å bestemme på forhånd kan man vite hva man skal spise og dermed ikke "spise på følelser" (dette fører ofte bare til kaos).

Jeg tenker også at det er lurt om du ber om hjelp på nytt dersom spiseforstyrrelsen påvirker hverdagen din i stor grad. Det er ikke så lett å hjelpe seg selv alene alltid. Det er også viktig å ha i bakhodet at selv om det ikke ble som du ønsket/tenkte i behandling tidligere så kan det gå bedre denne gangen. Du kommer heller ikke til å ha samme behandlere (og kanskje heller ikke samme behandlingsform) ettersom du har flyttet deg i alder fra psykisk helsevern for barn og unge til psykisk helsevern for voksne.

Mitt råd er at du jobber med måltidene så godt du kan og samtidig kontakter fastlege for både råd og hjelp + henvisning til DPS ved behov.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen psykologen