Faren min vil ikke snakke med meg, hva gjør jeg?

Hei!

Dette høres ikke godt ut. Foreldre og barn som bor sammen, må snakke med hverandre for å kunne ha det greit. Og det er de voksne sitt ansvar å sørge for at det er kommunikasjon imellom familiemedlemmer. Nå tar ikke faren din det ansvaret, da skjønner jeg at du reagerer.

Jeg lurer på hva som har skjedd her. Har faren din stoppet å snakke med deg etter en konflikt, eller har han vært slik over lengre tid? Noen ganger oppfører voksne seg på den måten du beskriver fordi de har egne problemer, ikke fordi det er noe galt barnet har gjort.

Hvis det har vært en konflikt nå nylig så bør faren din ta ansvar for å reparere. Du kan gjerne ta initiativ til å reparere, men det er viktig at han ser sin rolle og tar ansvar videre.

Jeg synes du bør snakke med faren din en gang han er hjemme og ting er rolig. Du kan f.eks si noe slikt:

“..pappa, jeg merker at du ikke vil snakke med meg, og det gjør meg lei meg. Jeg vil gjerne forstå hva som skjer.”

Eller hvis det er lettere, skriv det samme på en melding på telefonen eller på en lapp.

Jeg håper dette vil vekke han litt og få han til å forstå at du synes det er vondt å ikke bli snakket til.

Dersom faren din fortsatt ikke snakker med deg så bør du snakke med andre voksne i familien din. Eller med foreldre til venner eller en lærer som du liker. Be om hjelp til å ta en prat med pappa. Og vær gjerne på besøk mer hos andre, hvis det bare er vondt å være hjemme. For hvis kjenner på gode følelser hos andre så blir du litt mer minnet på hva du liker ved deg selv. Da kan faren din sin væremåte bli litt mindre viktig for deg.

Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler om hvordan man kan kommunisere bedre med foreldre. Jeg håper du vil lese dem og finne mer nyttig informasjon der. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no