Er redd for å krasje i bil + at fly skal krasje i huset. Hva bør jeg gjøre?

Hei, du!

Dette hørtes slitsomt ut.

Det høres ut som at tankene dine skremmer deg. Husk på at tanker bare er tanker og ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Det at du har tenkt en tanke om at noe skal treffe deg/oss på jorden betyr ikke at det blir mer virkelig eller mer sannsynlig. Det at du blir redd betyr heller ikke at det er sant eller riktig. Det er tanken som skremmer deg. Det samme gjelder når du er i bil. Angsten blir opprettholdt av at tankene skremmer deg, du "adlyder" tanken (altså ber dem som kjører om å stoppe eller kommer deg ut av bilen) slik at tanken får veldig mye makt over deg. Angsten blir opprettholdt av at du oppfører deg som at tankene er farlige/sanne. I realiteten har ikke tanken noe med virkeligheten å gjøre og det at du har tenkt på å kræsje gjør det ikke mer sannsynlig - men du oppfører deg som at det er sannsynlig ved at du ber om å stoppe/gå av.

Det kan være lurt å øve seg på å se tankene sine utenfra som et slags "fugleperspektiv" (altså utenfra/ovenfra og ned). Når disse tankene dukker opp kan du forsøke å se dem utenfra og si til deg selv noe sånt som "oi, der kom den tanken, den tanken er jo litt rar og er bare en tanke". Så kan du øve deg på å bare la tankene være der uten at du trenger å gjøre noe med det. Det vil ikke hjelpe å forsøke å skyve tankene vekk eller forsøke å "tenke på noe annet". Da vil tankene som regel bare blir forsterket/flere fordi du gir dem mye oppmerksomhet.

Når det er sagt så er det også lurt å hjelpe seg selv på andre måter når man har vanskelige perioder. Det kan f.eks være ekstra viktig å holde oppe gode rutiner når man har en vanskelig periode. Husk på å spise nok og ofte nok gjennom dagen (helst fem måltider inkludert mellommåltider), få nok søvn (legge deg og stå opp til ca samme tid hver dag er lurt) og å få litt trening, frisk luft og sosial kontakt hver dag.

Det er nok lurt å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg med angsten dersom det er slik at dette ødelegger for deg i dagliglivet ditt over tid. Slik som du har det nå skal du ikke behøve å ha det. Det kan være lurt å fortelle foreldrene dine hvordan du har det eller noen andre du stoler på. Det er også lurt å ta kontakt med fastlegen for vurdering der - kanskje trenger du henvisning til psykolog og det kan du snakke med fastlegen om.

Alt godt til deg og lykke til

Med vennlig hilsen psykologen