Jeg har en venn som klager mye og jeg blir sliten.

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det er tydelig at du bryr deg mye om venninna di, og at du har vært en støttende venn i lang tid. Men det du beskriver å føle seg sliten og rådvill når noen stadig klager eller har det vanskelig er også helt normalt. Det betyr ikke at du er en dårlig venn. Det betyr bare at du også har behov og grenser.

Når noen klager ofte, handler det ofte om at de trenger å bli hørt, ikke nødvendigvis at de vil ha løsninger.

Her er noen måter du kan svare på som viser støtte, uten at du blir dratt ned selv: "Det høres skikkelig slitsomt ut, jeg skjønner at du har det tungt." Dette viser at du lytter uten å ta ansvar.

"Hva tror du kunne hjulpet deg litt akkurat nå?" Dette snur tankene hennes mot løsning, uten at du må fikse det.

"Vil du at jeg bare skal lytte, eller vil du ha råd?" Det viser at du er der, men setter også en slags grense.

Sett grenser på en snill måte. Si for eksempel: "Jeg vil alltid være her for deg, men noen ganger trenger jeg også litt pause fra vanskelige temaer. Kanskje vi kan gjøre noe gøy sammen i stedet akkurat nå?"

Foreslå hjelp utenfra. Du kan si noe som: "Har du vurdert å snakke med helsesykepleier på skolen? Det virker som dette er litt for stort til at du skal bære alene." (Dette er ofte det beste når hjemmeforhold er vanskelige.)

Skap balanse i samtalen. Etter at hun har snakket om noe vanskelig, kan du si:
"Takk for at du deler. Skal vi finne på noe som får tankene over på noe annet nå?"
Eller: "Skal jeg fortelle deg noe gøy som skjedde med meg i går?" Dette hjelper med å gjøre stemningen lettere, og viser at vennskapet handler om begge to.

Det er kjempebra å være en god venn, men det er ikke din jobb å fikse andres liv. Hvis du føler deg sliten, tappet, eller frustrert så er det lov å ta litt avstand eller si ifra.

Du kan si noe som: "Jeg bryr meg om deg, og det er viktig for meg å være her. Men akkurat nå kjenner jeg at jeg trenger en liten pause for å ta vare på meg selv også. Vi kan godt snakke mer senere."

Du er ikke en psykolog, du er en venn. Og det viktigste du kan gi, er et trygt rom der hun føler seg sett. Men du må også passe på deg selv.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier