Spørsmål og svar

Hvorfor elsker jeg å få oppmerksomhet fra voksne på skolen?

Jente, 17

Hei. Dette er kanskje et rart spørsmål men veldig lenge har eg hatt en uvane eller vet ikke hva eg skal kalle det for men eg lager cenarioer i hodet mitt der eg snakker med nokon for eksempel læraren min eller rådgiveren min/sosiallærer, en venn osv.. Automatisk får eg opp situasjon i hodet mitt der eg snakker og eg begynner å snakke og bevege munnen min på ekte også.. Man kan se at eg snakker med meg selv.. Hvorfor gjør eg dette? Gjør det kvar dag veldig mange gonger. Får ofte opp situasjoner som eg ønsker faktisk skjedde også.. eller veldig triste situasjoner..? Og eg spørsmål til: Hvorfor elsker eg å få oppmerksomhet frå dei voksene på skolen? (Og då spesielt damene)? Ja eg er lesbisk men eg bare liker veldig å føle at en litt eldre dame passer på meg og snakker og bryr seg om meg? Så eg liker å snakke med rådgiver og eg liker å få ekstra hjelp i matte av en litt eldre damdlærar (en til en).. Hvorfor liker eg dette? Har jo sosial angst til vanlig.. Takk på forhånd.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er faktisk langt fra rart, og mange opplever noe lignende, selv om det ofte føles veldig ensomt og vanskelig å sette ord på.

Dette er faktisk en form for indre dialog eller dagdrømming, og det er helt normalt. Noen gjør det stille inni hodet, andre som deg – merker at de begynner å bevege munnen, eller snakke lavt med seg selv.

Det at du liker oppmerksomhet fra voksne, spesielt damer kan være fordi voksne kvinner i roller som lærer eller rådgiver representerer ofte trygghet, varme og støtte, noe alle mennesker har behov for, men som kan føles ekstra viktig hvis man har kjent på usikkerhet, ensomhet, eller angst.

Du kan ha et sterkt behov for å føle deg sett, forstått og ivaretatt, og da blir én-til-én-situasjoner med en trygg voksen person ekstra meningsfulle.

Dette handler ikke nødvendigvis bare om legning eller seksualitet – det kan være at du lengter etter en form for emosjonell nærhet eller omsorg som kanskje mangler andre steder i livet ditt.

Det kan også være en miks av både omsorgsbehov og tiltrekning, og det er helt greit og naturlig å kjenne på det. Følelser er sjelden "rene" – de kan være sammensatte og forvirrende, spesielt i ungdomsårene og når man prøver å forstå seg selv bedre.

Her er noen anbefalinger fra meg for å få det lettere:

Skriv ned tankene dine. Prøv å skrive ned noen av scenarioene du lager i hodet. Det kan hjelpe deg å forstå deg selv bedre, og å se hva det er du egentlig lengter etter eller prøver å bearbeide.

Snakk med en trygg voksen om det. Hvis du har en rådgiver eller sosiallærer du liker og stoler på, akkurat den personen du lager scenarioer med i hodet – kanskje det er mulig å dele litt av dette? Det kan være utrolig fint å faktisk bli møtt med forståelse i virkeligheten også.

Vær snill med deg selv. Dette er ikke galt, sykt, eller rart. Det er måten hjernen din prøver å hjelpe deg med å føle deg trygg, bearbeide ting, og finne ro. Mange som har sosial angst gjør lignende ting – det er faktisk en ganske kreativ og sterk måte å håndtere overveldende følelser på.

Du virker som en reflektert og ærlig person som virkelig prøver å forstå seg selv – og det er utrolig viktig og verdifullt. Ingenting av det du beskriver gjør deg “unormal” eller “gal”. Det betyr bare at du har behov for nærhet, trygghet og støtte – som alle mennesker har.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 4.10.2025

Vi har valgt ut dette for deg

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål