Hun er redd for å bli eldre og ønsker å forbli 7 år.

Hei kjære deg,

Jeg forstår at du har hatt det vanskelig lenge. Det er ikke uvanlig å ha et sterkt ønske om å forbli barn når voksenlivet føles overveldende og skremmende. Ofte handler dette om en følelse av at man ikke vil klare seg selv, eller en frykt for å bli ensom. Men det er ikke sikkert at du verken blir ensom eller ikke kommer til å klare deg som voksen.

Jeg forstår ønsket ditt, men vi kan dessverre ikke stoppe tiden eller kroppens aldring. Å prøve på dette er et umulig prosjekt som fratar deg muligheten til å leve fullt ut. Du kan derimot velge å åpne deg for en annen måte å tenke på når det gjelder det å bli eldre.

Når vi er redde, reagerer kroppen med å prøve å få oss i trygghet. Dette er en viktig funksjon når det virkelig er fare på ferde, den får oss i trygghet. Når vi er trygge, går redselen over, og vi kan fortsette å leve livene våre. Men når det vi er redd for er noe mer diffust – som tanker og bekymringer om fremtiden eller mangel på tro på oss selv – kan vi ikke rømme unna. For å bli trygge må vi endre måten vi tenker på og forholder oss til frykten på.

OCD, bekymringene ved generalisert angstlidelse (GAD), behovet for kontroll over ansiktsuttrykk og bevegelser, og anoreksi kan alle forstås som forskjellige måter å prøve å kontrollere frykten din på. Når du gir etter for disse impulsene, fjerner du fokuset fra frykten, og du kan føle deg tryggere i øyeblikket. Men denne tryggheten er kortvarig, og over tid fører det til mer frykt, fordi den underliggende angsten ikke blir håndtert eller akseptert.

Dette er noe du kan få god hjelp med i behandling, men det er krevende arbeid. Kanskje trenger du tid før du er klar for dette, men jeg vil at du skal vite at det er mulig for deg å få det bedre, og at behandling kan hjelpe deg. Det er svært slitsomt å kjempe mot kroppen din slik du gjør.

• Du kan prøve å ha mer fokus på livet ditt her og nå, heller enn å bekymre deg for en fremtid som skremmer deg. Dette kan du gjøre ved å jobbe med hva du velger å ha fokus på og hvordan du forholder deg til bekymringene dine. (Jeg legger ved en app som kan hjelpe deg med dette.)
• Prøv å sette deg små mål og fokusere på det du får til. Vi trenger å oppleve mestring, men ofte setter vi oss for store mål og mislykkes. Små, oppnåelige mål kan hjelpe deg med å bygge opp selvtilliten din.
• Du kan også øve deg på å flytte fokuset fra kroppen din til det som skjer rundt deg. Prøv å la kroppen være i fred, og ikke kontrollere posisjoner eller uttrykk. Start med å øve deg i situasjoner som er litt enklere, for eksempel hjemme eller med nær familie. Etter hvert kan du prøve dette i kortere perioder på skolen.
• Finn gjerne noe du liker å gjøre, og prøv å virkelig fordype deg i det når du holder på. Det kan gi deg en følelse av ro.

Det er godt å høre at du har et nært forhold til foreldrene dine, og at de støtter deg. Det er utrolig viktig å ha denne tryggheten. Du skriver at du har vrangforestillinger, men utdyper ikke dette nærmere. Vrangforestillinger oppstår når vi har et syn på verden som er radikalt forskjellig fra andres, og vi selv er helt overbevist om at vårt syn er rett. For meg virker det som om du er klar over at måten du tenker på ikke alltid stemmer overens med virkeligheten, og da kan det være mer snakk om skremmende tanker enn faktiske vrangforestillinger. Men dette er ikke et forum egnet for diagnostisering; det krever mer inngående kunnskap om deg og tankene dine, noe behandleren din kan hjelpe deg med.

Jeg forstår at du har det vanskelig, men fremtiden kan bli mye bedre enn du frykter! Snakk gjerne med en voksen om hva som er bra med å bli eldre. Jeg ønsker deg masse lykke til og sender deg varme tanker!

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no