Vil bli den jeg virkelig er

Hei

Når jeg leser det du skriver blir jeg usikker på om hva slags oppfatning du har av deg selv. Du beskriver to ulike oppfatninger. Hva du er og hva du ønsker å være er ikke helt det samme? Stemmer det?

Det er leit at du opplever at livet er ensomt og vanskelig. Dette bør du snakke med noen om. Fastlegen din eller noen som jobber ved helsestasjon for ungdom for eksempel. For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesykepleier, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan som sagt begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe mental helse hjelpetelefon på tlf. 116123. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no