Jeg klarer ikke mer. Ikke fysisk, ikke psykisk. Alt er dritt.

Jente, 16

Eg klarer ikke mer. Ikke fysisk, ikke psykisk. Alt er dritt. Dårlig selvbilde, dårlig forhold med mat og kropp (hadde anroksia i fjor, som har utviklet seg til en overspisingslidelse, og hater kroppen min for det, har gått mye opp i vekt, strekkmerker osv), skolen ødelegger meg, med prøver og eksamen snart, og eg er sykt lite motivert for vgs. Men ikke minst problemer hjemme, med familien, spesielt mamma. Min psykiske lidelser har ødelagt forholdet våres. Vi var bestevenner, men nå har vi ikke vært venner eller snakket sammen på 9 måneder. Familien min har sett meg i mine mørkeste tider, og eg har vært voldelig mot mamma foran lillesøsteren min, det angrer eg veldig på. Så eg føler meg flau når eg er med familien min, så eg spiser ikke middag med dem, feirer jul og andre ting alene på rommet, alle ferier er eg alene. Og det dreper meg. Det går ikke en dag utenom at eg tenke på å ta livet av meg. Hver dag blir verre. Eg klarer ikke å overleve dette. Eg har hatt det jævlig altfor lenge.

Svar

Hei

Det høres ut som at du er i en vanskelig situasjon. Og det høres også ut som at du må takle mye alene. Det er helt naturlig at du kjenner på at det er for mye. Når man har flere ting som er vanskelig samtidig så kan det kjennes som alt for mye.

Jeg lurer på hvordan du har klart alle tingene til nå? Du har stått i sitasjoner som spiseforstyrrelse, kroppen endrer seg, vanskelig på skolen og at du har blitt veldig alene hjemme. For å klare dette tenker jeg at du har vist mye styrke. Tenk på alt du har fått til! Det er naturlig at du kjenner deg sliten etter alt dette.

Kan det tenkes at du nå har brukt opp litt av styrken din? Jeg tenker at det beste du kan gjøre er å undersøke om noen kan hjelpe deg nå.

Hvem kan støtte deg?

Kan du snakke med moren din om hvordan du har det. Du kan spørre om dere kan snakke sammen igjen. Foreldre er foreldre også når ting blir vanskelig. Familien din har sett dine mørkeste sider, og sånn er det jo med en familie. Man får se hverandre når ting er vanskelig også. Jeg tenker at du ikke bør trekke deg unna familien din på grunn av alt som har skjedd. Kanskje dere i familien kan snakke sammen om hva dere gjør videre? Det er ingen løsning at du feirer jul og andre ting på rommet.
Hvis det er sånn at dere i familien ikke får til å snakke sammen så anbefaler jeg deg å ringe Alarmtelefonen for barn og unge. Du trenger omsorg og trygghet hjemme, og hvis det ikke er på plass så er alarmtelefonen en tjeneste som er der for deg. Hvis du ringer så vil de hjelpe deg i samtalen. De snakker med mange ungdommer.
Hvem andre kan du snakke med nå? Et tips er helsesykepleier. Det jobber helsesykepleier ved skolen din og ved Helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier som jobber ved skolen din kan også hjelpe deg med å undersøke om du kan snakke med noen andre på skolen.
Var du i behandling for spiseforstyrrelse? Hvis du var i kontakt med noen, er det noen du kan kontakte nå? Det kan være fint å snakke med noen som kjenner en fra før.
Hvis du kjenner at du ikke orker mer så finnes det hjelp hele døgnet. Du kan ringe Legevakt på 116 117. Du kan også ringe 113, om du kjenner at du ikke klarer mer.
Du kan også ringe Mental helses hjelpetelefon på 116 123.
Noen kan også ha god nytte av å chatte, to tips er Si det med ord og Kors på halsen.
Husk også på å se på alt det du har fått til! Jeg tenker at du har vært virkelig sterk og fått til mye!

Skriv gjerne til oss også!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 24.4.2025