Jeg sliter en del nå og sammenlikner meg mye med andre

Jente, 17

Heia jeg liker egentlig å snakke om følelser men jeg sliter. Alt jeg gjør har jeg mistet gleden av. Jeg føler mine venner har kommet så langt og alle har det bra fått seg kjæreste osv. og jeg, jeg føler jeg ikke kommer videre. Ingen gutter viser interesse bortsett fra å spør om nudes nokka som får meg til å tenke om jeg er verdt noe. Kroppen min er spinkel og tynn og jeg er undervektig noe som gjør meg usikker. Ønsker de fine formene kroppene på insta har og for å straffe meg selv for å gjøre det dårlig på skole idrett og sosialt liker jeg å kjenne på sult det å kjenne at man ikke har spist på en stund. Føler dette ikke gir helt mening men jeg gir ikke mening. Familien min føler jeg skammer seg over å ha meg som datter. Jeg blir sammenlignet med søskene. Ikke rart de forskjellsbehandler når jeg er sånn her. Håper å få det bedre snart for jeg føler ikke det er en utvei. Orker ikke å felle flere tårer enn dette her. Ihverfall ikke begynn med selvskading igjen nå som jeg er et år uten.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Det høres ut som du har mange tanker og følelser som kan kjennes tunge og overveldende ut. Da er det bra at du skriver til oss synes jeg, og spør litt etter hjelp og råd.

Er det sånn at du har snakket med helsepersonell eller liknende tidligere, eller kunne tenke deg å gjøre det nå? Det er ikke sånn at det alltid er nødvendig å snakke med oss, men det kan noen ganger være nyttig å snakke med noen utenfor ens egen vennegjeng og familie.

Det er selvsagt kjempefint om du også snakker med de som er nær deg, og det håper jeg du kan. Men om du kjenner du står litt fast i noen kjipe mønster med mye selvkritikk og overveldende følelser som fører til ting som selvskading og sterk håpløshetsfølelse kan det være en god ide å få litt ekstra hjelp og støtte.

Det høres ut som du strever litt med selvtillit og selvfølelse, og også lett sammenlikner deg med andre. Det er naturlig for oss mennesker og se oss rundt etter hva de andre vi kjenner driver med og hvordan de har det, men sammenlikning er ofte roten til mange vonde tanker og følelser.

Det er mye lettere å se det vi savner i våre egne liv hos andre, og samtidig så vet vi ikke så mye om hva alle andre også strever med og hva de kjenner de mangler. Alle mennesker strever med sitt, og stort sett så kan vi alle kjenne på de samme følelsene av savn og vansker med selvtillit, men kanskje vi ikke alltid kjenner på det samtidig.

Det som er så flott med deg er akkurat de tingene som gjør deg til deg. Det er sikkert sånn at det er noen som er sjalu på det du har, kan og får til.

I tillegg er du akkurat nå i en voldsom utviklingsfase der mange ting skal endre seg og skje. Det samme gjelder de rundt deg på samme alder. Så jeg tror det kan være nyttig å huske på at alt det du kan føle og tenke og oppleve i dag og nå, det kan endre seg veldig raskt i morgen og siden.

Forsøk å ikke tenke for langt frem og ikke sammenlikn deg for mye. Snakk med noen om hvordan du føler deg og hva som foregår for tiden. Jeg legger ved noen artikler også og håper svaret og de kan være til hjelp.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 13.3.2023