Krangler med moren min. Foreldrene mine sier at alt er min feil. Jente 20

Jente, 20

Er jeg problemet? Trenger jeg hjelp?..Jeg er i 20 årene og jeg krangler med min mor, det er som vi snakker forskjellige språk.dette ødelegger meg..Første gang i mitt liv vet jeg ikke om jeg har lyst å eksistere..Alt jeg gjør er feil. De vil jeg skal vær på en vis måte og jeg prøver alt for å nå det. men..Jeg sier ja å de reagere..Jeg sier ingenting å de reagere..De sier, hadde du gjort sånn så hadde dette ikke skjedd..gjort hva akkurat det jeg gjord..det er som de ikke ser..De er så opptatt av å få frem at de er foreldre at de ser meg ikke..De vil jeg skal vær perfekt men sier de ikke vil det, men om jeg gjør en ting feil, går alt opp i lufta og det er min feil. Jeg skjønner ingeting lenger.. Jeg er glad de og vil ikke krangle men hvorfor skal jeg stå å ta i mot dette..Og så skal jeg si unnskyld..De mener jeg ødelegge forhold mellom oss og at oppførselen min er ikke normal..hva er normalt.. De fikk en så forståelsesfull kid at når jeg reager så er det ikke forståelig..gir noe mening??

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det du skriver gir absolutt mening. Jeg leser det som et uttrykk for fortvilelse over situasjonen du står i med foreldrene dine. Jeg skjønner godt at du blir lei deg over måten de behandler deg på, uansett hva du sier eller gjør så blir det feil. Når man får følelsen av at alt man gjør er feil så kan det til slutt bli en tanke om at man er feil. Kan du kjenne deg igjen i at det er sånn for deg? Det er en veldig vond tanke, og det er ikke OK at foreldrene dine får deg til å føle det.

Det er ikke sånn at du er problemet. Så svaret på det spørsmålet du starter med er nei. Når ting blir vanskelig så handler det gjerne om flere ting. Du gjør ditt beste men det blir allikevel feil. Kan dette handle om helt andre ting? Kan det hende at moren din har en vanskelig periode, som igjen gjør det vanskelig hjemme?

Jeg vet ikke hva det handler om hos dere, men det kan høres litt ut som at foreldrene dine ikke ser selv hvordan de virker på deg. Foreldrene dine har også ansvar for å få til samarbeid med deg.

Jeg tenker at du bør snakke med dem om hvordan du har det hjemme. Nå er du så fortvilet, skriver du, at du ikke vet om du lenger vil eksistere. Da høres det ut som at kranglingen og problemene mellom dere har vokst seg for store og jeg tenker at noe bør gjøres.

"Foreldrene mine er så opptatt av å få frem at de er foreldre at de ser meg ikke" skriver du. Det er en god beskrivelse på det jeg tror de prøver på. De er nok bekymra for om det skal gå bra med deg. De er opptatt av at du skal få det bra. Og så tror de at de har svaret på hva som er bra for deg. De tror at du trenger at de forteller deg hva du bør gjøre og ikke. De tar rett og slett for mye kontroll. Det kan hende at de gjør det i beste mening, men det blir uansett feil for deg.

Så det viktigste tenker jeg er at du forteller dem hvordan du opplever situasjonen. Hvis de hører etter så kan de kanskje våkne opp litt og se seg selv utenfra. Du kan spørre dem om hvordan dere skal ha det sammen fremover.

Det kan hende at det ikke blir så lett å snakke med dem også. Jeg vil allikevel anbefale deg å forsøke.

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 28.8.2022