Spørsmål og svar

Kan det være at jeg veier for lite?

Jente, 16

Hei! Hva er egentlig en farlig/skadelig bmi? Jeg er 16 år, 164 cm høy og veier rundt 42 kg. Har hatt samme høyde/vekt ganske lenge. Brukte en kalkulator og den regnet ut bmi til 15.6. Skjønner ikke helt hva det betyr. Jeg har mensen hver måned og jeg spiser en del. Vil si at kroppen fungerer nok som den skal. Er det lavt?

Svar

Hei

Det er bra at du skriver nå som du er så usikker på hvordan kroppen din har det.

Hva som er passe vekt for den enkelte, er litt vanskelig å si eksakt. Det er mye som spiller inn, slik som hvor kraftig benbygning du har, hvor veltrent du er og hvor mye fett du har. I tillegg bestemmer også arv hvordan vi blir. Noen jenter kan for eksempel være veldig smale over skuldrene, ha brede hofter og stor rumpe. Andre har bredere skuldre, større bryster og er mindre brede over hoftene.

Som du ser så er alle kropper forskjellige. Hvis det er slik at du alltid har vært tynn så er nok dette normalt for deg. Men har du slanket deg og trenet mye for å gå ned i vekt så vil vekten din oppleves annerledes fordi du har gjort noe aktivt for å bli tynn. Siden du ikke skriver noe om dette så antas det at du ikke har gjort noe for å påvirke vekten din. For å se om du følger din vekt og høydekurve så kan du kontakte helsesykepleier på skolen din. Der vil dere sammen se på de målene som er registrert på deg i journalen.

BMI står for Body Mass Index, og det er en vanlig metode for å vurdere om en persons vekt er i et sunt område i forhold til høyden. Normal BMI varierer avhengig av alder, kjønn og kroppsbygning, men generelt regnes BMI mellom 18,5 og 24,9 som normalt. Ut ifra dette målet så er du undervektig, men det sier ikke noe om hvilket kosthold du har i forhold til sunnhet.

Mange synes at det er vanskelig å komme i puberteten da mange vokser fort og litt ukontrollert. Dette kan føre til at kostholdet man hadde tidligere ikke lengre er nok og får da problemer med å holde vekten. Her er noen gode råd hvis dette gjelder også deg:

Spise regelmessige måltider som frokost, lunsj, middag og kveldsmat daglig. Planlegg måltidene og hopp ikke over måltider. Du må gjerne spise flere mellommåltider i løpet av dagen. Nøtter egner seg også godt som mellommåltid, siden de har mye kalorier og sunt fett, men velg de som ikke er saltet eller ristet.

Velg fetere melk, yoghurt og andre matvarer. Det er lurt å spise en ordentlig frokost. Sliter du med å spise før du går på skolen, kan du ta med deg et par brødskiver og litt frukt som du kan spise før lunsj. Mange drikker ett glass med Biola eller Aktivia for å få en fin start på dagen hvis de ikke klarer å spise frokost.

Spis gjerne matrester fra middagen i går. Til middag kan du for eksempel spise pasta, potet, ris, bulgur, couscous eller quinoa. I tillegg trenger du noe med proteiner. Proteiner finner du blant annet bønner, linser, fisk, kjøtt, kylling og egg. Du kan gjerne ha saus til. Det er viktig at du også spiser grønnsaker. Ha gjerne litt olje over. Spis litt mer fett. Velg helst sunt fett, slik som enumettet eller flerumettet fett. Gode kilder til dette er olje, myk margarin, fet fisk, majones, majonespålegg, avokado, nøtter og frø. Når du spiser mat med mye fett trenger du ikke spise like mye. Det kan hjelpe hvis du har dårlig matlyst. Bruk et godt lag med myk margarin eller majones på brødet og strø nøtter og frø på salaten, eller ha det i gryteretten. Bruk olje- eller majonesbasert dressing på salaten og grønnsakene. Bruk gjerne avokado som pålegg og i salater.

I yoghurt kan du ha en spiseskje oliven- eller rapsolje for å øke energiinnholdet. Husk også å spise gode proteinkilder, som renskåret kjøtt, kylling/kalkun og fisk av alle slag, egg og meieriprodukter i måltidene. Drikk gjerne vann mellom måltidene, men ikke så mye i forbindelse med måltidet. Drikk heller juice eller melk til maten, det gir ekstra kalorier. Unngå snacks, godteri og brus/saft. Det inneholder mye sukker og ugunstig fett, og lite vitaminer og mineraler. Om dette ikke hjelper, prøv å spise litt mer til hvert måltid og spis flere mellommåltider.

Vær snill mot deg selv og ta vare på deg selv. Husk at vekta ikke definerer hvem du er som person. Å se ned på seg selv fordi en er undervektig, gjør sjelden ting bedre. Aksepter at du er som du er og bestem deg for at du skal ha en sunn livsstil. En bieffekt av det å ha en sunn livsstil vil være å ha en normal vekt. Uavhengig av vekta di er det viktig å ha god selvfølelse. Det får du blant annet ved å være sammen med personer som du trives med og ved å være snill og god mot deg selv. Anbefaler deg til å snakke vider med helsesykepleier om dette.

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.

Besvart: 9.9.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål