Er vi for unge til å gå i parterapi?

Hei! Så fint at du tar kontakt, så jeg kan være her for deg og reflektere med deg. Jeg leser at dere har vært igjennom mange ting, og at det er mye han har gjort som har såret deg. Nå har han funnet ut at du er den han vil ha, og det er ikke rart at det vekker veldig mange følelser. Når man har levd i uro og usikkerhet så lenge, så kan det bli en falsk trygghet.

Som jeg pleier å si; "det er bedre å ha det dårlig, å vite hvordan man har det - enn å ha det bra og være usikker på hvor lenge det vil vare." Dette er jo ikke helt sant da, man bør jo gjøre det man kan for at man selv og andre skal ha det bra - men det kan føles litt sant. Det er ihvertfall dette dilemmaet mange opplever når de har hatt det opp og ned, også ønsker den som har vært den største bidragende faktoren til at det har gått ned - at det nå bare skal gå oppover.

Man pleier å si at alle har vi en del i relasjonen, og det er helt sant. Samtidig så er det ikke alltid to som krangler, det hender at det er den ene som skriker på den andre, og at den andre er “uskyldig”. Nå kjenner jeg ikke dere og deres dynamikk, og dere har sikkert begge to bidratt til at ting er utfordrende. Samtidig så har jeg en følelse på at han har såret deg mye og tatt en del dårlige beslutninger i relasjonen. Da må du huske på at det handler ikke om deg, det handler om han.

Jeg synes absolutt ikke at dere er for unge til å gå i parterapi. Her kan dere få hjelp av helsestasjon for ungdom eller en familieterapeut privat eller ved å kontakte familievernkontoret. Det er flere folk på deres alder som besøker helsestasjon for ungdom og får hjelp med par relasjonen sin. Så vær ikke redd for det. Jeg tror det er mye dere kan ha nytte av å få hjelp til av at en annen person er til stede og klarer å ha et utenforstående blikk. Så personlig og profesjonelt må jeg si at det er et kjempe godt initiativ fra din side.

Det er også en del ting man bør forvente seg av seg selv og den andre i et forhold. Her ønsker jeg at leser artikkelen under, og ser om det er noe som gir gjenklang hos dere. Når det er sagt, så tror jeg kjæresten din må jobbe med en del ting alene også. Det kan dere både gjøre i terapien, - at dere begge treffer terapeuten litt hver for dere, eller at han kontakter fastlegen sin og får via fastlegen. Vi har noen artikler som jeg tror kan være til hjelp, for at dere kan få noen fine retningslinjer videre. Se under. Ønsker deg alt godt og lykke til og sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.