Trodde jeg snakket med broren min, men så snakket jeg til tom luft

Hei,

Det høres ut som du har hatt en litt merkelig og forvirrende opplevelse. Da er det fint at du skriver til oss, når du kanskje er bekymra og usikker på hva dette er for noe.

Livet er noen ganger litt rart, og vi kan ha en del uforklarlige opplevelser uten at det trenger å være farlig.

Vi kan drømme og dagdrømme, fantasere og noen ganger se ting som ikke er der. Kanskje savner du storebroren din veldig, eller du er ekstra flink til å se for deg ting.

Jeg vil likevel si at det kan være en god ide å snakke med noen om at du har opplevd dette. Spesielt om det skjer igjen, eller har skjedd før.

Noen ganger skjer ting som dette fordi hjernen er veldig stresset eller sliten, og da kan det være at du trenger hjelp for å roe noe ned.

Eller så er det ikke noe spesielt, men det kan likevel være fint å få snakket med noen om det, så du slipper gå alene med grubling over noe litt rart som du har opplevd.

Vi kan mange ganger bli veldig stressa av våre egne tanker, og det å holde ubehagelige eller skremmende ting skjult for andre.

Du kan snakke med venner og familie om det som har skjedd, men du kan også ta det opp med helsesykepleier på skolen, eller noen på helsestasjon for ungdom.

Jeg håper dette ga deg svar på det du lurte på.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no